 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Romerike.no (lørdag 20. februar 2010). Les mer om roperten… Lyntog-vanvidd fra regjeringenJoda. Det ville vært fint om landet var bundet sammen av høyhastighets togtraseer. Når det er sagt, skal man ikke la seg villede av regjeringens meningsløse igangsetting av en utredning av lyntog. En utredning til 50 mill. kroner. Disse togene vil koste 300 til 500 milliarder kroner. Dette kan ses i perspektiv av at den nylig vedtatte Nasjonal Transportplan for de neste ti år totalt er på 332 milliarder. En plan regjeringen allerede må innse at de ikke vil greie å følge opp. En plan som omfatter vei, jernbane, fly og skipsfart! Dette forteller det meste om realismen i lyntogdrømmeriene. En forsøksvis realisering ville utarme fullstendig satsingen på effektive, sikre og miljøvennlige veier. En realisering ville føre til total svikt i grunnlaget for flytrafikken og medføre massive nedleggelser av lufthavner i hele Norge. Det er de 4-5 trafikksterke flyplassene i Sør-Norge som finansiere alle de øvrige. Er regjering og Storting klar for å bla opp det dette koster når de lønnsomme erstattes av lyntogdrømmen? Selvfølgelig ikke. Tidligere NSB-sjef Osmund Ueland karakteriserer tankene om lyntogutbygging som fullstendig urealistiske. Vi kunne ikke vært mer enig i denne faglige kritikken av regjeringens drømmerier og togromantikere. Samferdselspolitikk er noe denne regjeringen ikke kan. Den står til stryk. Vi vil ha en storstsing på veinettet i Norge – fritt for bompenger. Vi vil ha en milliardsatsing på eksisterende jernbane for å få regularitet og hastigheter på 200 km/t. Det er realistisk, det er lønnsomt og det er mulig med politisk vilje. Stortingsflertallet har stemt våre forslag om dette ned. Det er en realitet.
Vist 219 ganger. Følges av 5 personer. | ||
Ordf.kandidat Rælingen FrP, styremedlem RFrP
Kommentarer
Norge er jo eit U-land når det gjeld jernbane. Japan har hatt lyntog i 50 år så nå er det på tide at Verdens rikaste land får fingeren ut og startar bygging. Dersom me ikkje bygger ut for lyntog nå når me har så mykje pengar som me aldri har hatt, vil etterkomarane våre lura på kva i H… me brukte pengar på. Bergensbanen kosta i si tid eit statsbudsjett, takk og pris for at me hadde handlekraftige politikarar som torde satsa. Nå må dagens politikarar stå saman og satsa på ein jernbane som våre etterkommarar kan ha nytte av i fleire generasjonar.
Med “handlekraftige og resultatorienterte” politikere og partier som Erik Solheim og SV, så er det merkelig at vi i det hele tatt har et Samferdselsdepartement?
Nå ble vel SP og MMK (ho Magnhild!) såpass pressa av det “godgutten” Erik la frem på sin siste pressekonferanse, at hun bare måtte komme frem med et eller annet løft rent partipolitisk og samferdselsmessig?!
Og til sammenligning med “gammel” Eriks forslag til megaløft for klimaet de nærmeste 20-40 år, så må jeg si at ho Magnhilds lille løft var jo veldig beskjedent da?
50 mill i utredninger var jo som håndpenger å regne?
At lyntog drømmen lever i beste velgående i blandt statsrådene i den R/G regjeringen, er jo ren galskap når vi samtidig ser og opplever at ho Magnhild & co absolutt ikke engang klarer å opprettholde Jernbaneverkets skinneganger, signalanlegg og infrastruktur i dagens vinter og sommerklima i Norge!!
Norge befinner seg tross alt på samme breddegrad som Sibir og Alaska, ikke nede på kontinentet i Europa!
Hvorfor ikke satse 50 mill. på å få et par tog til å kolde ruta?
Jeg synes fortsatt NSB/Jernbaneverket burde be Osmund Ueland om unskyldning og prøve å få ham til å ta lederstolen igjen. Han er den eneste i den posisjonen som så ut som han kunne få til praktisk jernbanepolitikk som kunne fungere på lang sikt…
Det er med Jernbaneverket (alt inklusive) som det er med Veiene i Norge.
Så lenge begge områdene innen Samferdsel blir overlatt til Samferdselskomiteen på Stortinget, til diverse markeringskåte lokal- og fylkespolitikere, (som alle kun tenker på sin lille teig av Norge) og ingen av dem har en overordnet samlet plan for nasjonen Norge;
så vil det gå både vinter og vår før Norge har flerfelts veistandard på de aller fleste større veier, tuneller gjennom rasfarlige strekninger, flerspors jernbane som attpåtil er oppjustert til 20** standard og til drift i et polart/sub-polart klima.
Det som trengs, etter min mening, er at vei og jernbane (ihvertfall den delen som i dag heter Jernbaneverket) blir Nasjonale anliggender og rette mann (eller kvinne! og da mener jeg ikke Randi Flesland!) blir satt på de respektive jobbene og blir tilført midler av Stortinget for å jobbe hurtig, effektivt og enhetlig med klare prioriteringer, utfra “ringer i vannet syndromet” (dvs det viktigste først, deretter det nest viktigste, osv).
Den viktigste jobben her er om politikerne på Stortinget kan legge personlig eller partimessig prestisje til side og få en Nasjonal Konsensus om dette?
Det gjenstår å se?