Å produsere strøm koster omtrent akkurat like mye året rundt. Om det er lite eller mye vann i vannmagasinene – så er produksjonsprisen den samme.

For tiden hevdes det at det er kraftkrise i Norge, og strømprisene har steget kraftig. Hvorfor? Jo, fordi kraftleverandørene tapper vannmagasinene og selger strøm til utlandet i stort mon på høsten. På nyåret blir det da ”lite” strøm, som da benyttes som et argument for å skru prisene opp ovenfor norske forbrukere. De norske forbrukerne straffes med andre ord for den leverandørpolitikken til kraftprodusentene gjennomfører på høsten. Skattebetalerne – som sørget for utbyggingen av det meste av kraftproduksjonen – er satt i en skruestikke ovenfor dagens eiere. Selv om kostnadene med strømproduksjonen er det samme året rundt – så anvendes det som et virkemiddel for å gjøre de fattige fattigere.

De norske kraftstasjonene hadde trolig aldri blitt bygget om ikke alle landets innbyggere (staten) hadde gått inn med lånegarantier i sin tid – fordi ingen private satt med så mye kapital at de kunne slike økonomiske løft med å bygge ut kraftverkene. Kraften var det norske folk sin eiendom, og befolkningen betalte riktignok en overpris også den gangen – med da i den hensikt å bygge ut mer kraft. Så kom markedsøkonomien og nyliberalistene og ”privatiserte” kraftproduksjon ved å omdanne kraftselskapene til AS-selskap, og på denne måten kaste demokratisk valgte politikere ut av styrene. Kraftproduksjonen er ikke lengre underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon. Politikerne ranet på denne måten kraften fra det norske folk. Det er problemet i dag.

Faktisk er det slik at i iveren etter inntekter er blitt så stor, at vil lar folk fryse i hjel i dette landet. Petter Sandøy i BKK nett uttrykker det slik til NRK; ”De som har betalingsproblemer og dårlig betalingshistorikk kan kraftleverandørene si opp”. Det forteller noe om hvilke holdninger kraftselskapene har ovenfor den befolkningen som har sørget for at det meste av kraftproduksjonen er bygget i dette landet. Videre uttrykker Sandøy at ”det betyr at de svake i samfunnet som ingen av leverandørene vil ha, også vil få den høyeste prisen”.

Som i rentepolitikken, er det etablert et tilsvarende system for strømkjøpere. Det opplyses at ”rundt 30.000 fattige må betale skyhøye strømpriser. De får ikke velge kraftleverandør og må få strømmen direkte fra nettselskapet. Da blir prisen skrudd opp. Dette gjelder personer med dårlig betalingshistorikk”. De fattigste må betale den dyreste strømmen.

Jf NRK, sier Thor Erik Grammeltvedt i Norges vassdrags og energidirektorat at ” Høye priser fra nettleverandøren er helt nødvendig”. Det for å få til en ”konkurranse” på markedet. En konkurranse ikke alle har forutsetninger og muligheter til å delta i. Markedsliberalistene ønsker seg åpenbart et todelt samfunn.

Videre sier Sandøy at ”BKK kan godt levere strømmen billigere, dvs strøm til ren spotpris uten påslag – dersom Nav tar regningen. Det eneste vi trenger er en grad av sikkerhet for at betaling”.

Folk skal altså bli stigmatisert i kraftselskapet, gjennom å ha et Nav-stempel på seg, for å få levert strøm. Finnes det ingen grenser på nyliberalistenes kreativitet? Det er ikke slik Nav-pengene skal anvendes.

Det er på tide at politikerne tar tilbake demokratisk folkevalgt makt i kraftsektoren, dvs demokratisk styring, kontroll og revisjon av kraftselskapene!