Piratvirksomhet til sjøs er blitt et stort internasjonalt problem, og verdenssamfunnet er avhengig av å finne løsninger for å komme denne kriminaliteten til livs. Piratvirksomhet, pengeutpressing og fare for tap menneskeliv er helt uakseptabelt virkemiddel for å fremme sin rett i internasjonalt farvann. Dog må det sies at verdenssamfunnet har sviktet fattigdomsbekjempelsen, og som i stor grad synes å være et bakteppe for at piratvirksomheten er oppstått.

For kort tid siden sendte den norske hæren soldater til Adenbukta utenfor Somalia for å bistå i bekjempelsen av piratvirksomheten der. Et prosjekt som var kostnadsberegnet til 28 millioner kroner (hvis jeg ikke husker feil).

I disse dager vil næringsminister Trond Giske gi om lag 300 000 kroner til arbeidet for å bedre sikkerheten mot piratvirksomhet i Malakka-stredet rett utenfor Singapore. Begrunnelsen som er gitt er; ”En tredel av varetransporten i verden går gjennom stredet. Dette er et av de travleste områdene for skipstrafikk. For hele verden er det derfor viktig at stredet kan holdes åpent, og at det er trygt og sikkert å seile skip her. Forebyggende arbeid er derfor avgjørende, sier næringsministeren”.

Men spørsmålet er om dette er en oppgave for norsk skattebetalere? De fleste store skipsrederne som driver internasjonal skipsfart har flagget sine skip ut av landet, noen til skatteparadiser, og hvor enkelte av disse rederne ikke betaler så mye som ei krone skatt til Norge.

I Norge har vi et skatteregime tilpasset skipsnæringen, og et skipsregistreringsregister som er helt unikt. Den nylig avsagte dommen om rederskatt viser jo hvo begunstiget denne næringen er.
Nylig ble det omtalt av Rederiforeningen om at et nytt skip, eiet av en nordmann, er blitt kapret av pirater. Mannskapet er fra Burma, og skipet er driftet fra et land i Østen.

I mitt hode blir det helt feil at norske skattebetaleres penger anvendes til å beskytte en næring til eiere med tilnærmelsesvis nullskatt i Norge (snylting), og som i stor grad er skatteflyktninger, og som har etablert sine firmaer utenlands (ofte i skatteparadiser) – samtidig som at vi ikke har nok politimyndigheter til å gi innbyggere i Norge tilfredsstillende trygghet.

Norske skipsredere, som ikke betaler skatt til Norge og/eller har etablert seg utenlands, bør de betale for egen beskyttelse! Den dagen de betaler skatt til Norge på alminnelig vilkår, og inkluderer norsk mannskap, vil dette spørsmålet komme i et helt nytt og annet lys. Da er det norske skattebetaleres oppgave å bidra til å gi våre folk beskyttelse.