Fattigdomsbekjempelse står på den politiske dagsorden for tida.

EU har utpekt 2010 som europeisk år for å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon.
Og statsminister Jens Stoltenberg uttaler at ingenting er mer kraftfullt for å bekjempe forskjeller enn arbeid til alle, og at ingen ting er mer effektivt for et inkluderende samfunn enn å få folk i jobb.
Men hvorfor handler da den politiske debatten så lite om å legge til rette for uføretrygdedes muligheter til arbeid? Debatten går høyt om sosialhjelpsatser og NAVs kvalifiseringsprogram som vil at sosialhjelpsmottagere enten skal føres ut i arbeid eller over på trygd. For ingen skal gå som mottager av sosialhjelp over år, heter det.

Dette er viktige elementer for å bekjempe fattigdom. Men lite er dermed sagt om de som er ”ferdig utredet” og trygdet – de som ikke mestrer en ordinær jobb fordi det innebærer for store forpliktelser til stabilt oppmøte over lengre tid. Mange uføretrygdede har likevel lange perioder med stor arbeidsevne og arbeidslyst, men hvordan legge til rette for deres samfunnsdeltagelse?

Arbeid innebærer sosialt fellesskap, opplevelse av mestring og bidrar til å forebygge sosial isolasjon, psykiske lidelser og høyt forbruk av rusmidler. Arbeid er og blir et effektivt virkemiddel mot sosial eksklusjon og en nøkkel til samfunnsdeltagelse.

I Skedsmo kommune er det de siste årene utarbeidet tiltaksplaner mot sosial og økonomisk fattigdom. Planene understreker betydningen av å gi folk muligheten til å være deltagere i det sivile samfunn i motsetning til passiv mottager av hjelp.

Kirkens Bymisjon i Lillestrøm har siden november 2006 drevet Arbeidslaget. Mange av arbeidstakerne i Arbeidslaget har vært igjennom flere opplegg og utredninger om sin arbeidsevne, og langt de fleste går på uføretrygd og har gjort det lenge. Samtidig har de stor arbeidsevne i perioder og blomstrer når de får anledning til å jobbe og å delta i et arbeidsfellesskap.

Likevel blir de fleste av arbeidstakerne i Arbeidslaget sjelden nevnt i debatten om kvalifiseringsprogram og sosialhjelpsatser fordi de som regel har vært uføretrygdet og ”ferdig utredet” i lang tid. De er derfor ”uinteressante" både for det vanlige arbeidsmarkedet og for NAV-reformens kvalifiseringsprogram.

Kvalifiseringsprogrammet har bare gjort en del av jobben når det avgjør om en samfunnsborgere skal ut i jobb eller over på trygd. Da starter jobben med å legge til rette for hvordan også trygdemottagere kan være aktive deltagere i det statsministeren kaller et inkluderende samfunn.