Mens den private velferden har økt jamt og trutt siden 2001, har den offentlige velferden stagnert, og dermed blitt dårligere. Den situasjonen har oppstått ved at mens private har oppnådd reallønnsvekst hvert år, har den offentlige økonomien blitt rammet av skattelettelser (Bondevik II-regjeringen), og i ettertid av skattefrysvedtaket 2004. På denne måten er det oppstått en ubalanse mellom offentlig og privat vekst!
Det litt komiske er at opposisjon (dagens rød-grønne), kritiserte Bondevik II-regjeringen (2001 – 2005) sterkt for skattelettelsene som den gjennomførte i perioden 2001 til 2004. Men i 2004 viste det seg at de samme rød-grønne fant at ”Bondevik II-skattelettelsene plutselig ble det ”riktige” nivået, og Stortinget dermed inngikk en avtale om skattefrys på 2004-nivå.
Det skjedde ved at foran Stortingsvalget 2005, klarte (spesielt retorikken til) Høyre å bondefange hele Stortinget, gjennom å få tilslutning til et skattefrysvedtak som innebar at skattenivået for Stortingsperioden 2005 – 2009-perioden skulle ligge på 2004 nivå. Vedtaket innebar at uansett hvem som vant Stortingsvalget i 2005, så forpliktet alle de politiske partiene seg til ikke å øke skattene ut over 2004-nivået..
Foran Stortingsvalget i 2009, gikk de rød-grønne til valg på ikke å øke skattetrykket på nytt (2004-nivået) – en lovnad som det er vanskelig å fravike.
Problemet er blitt at den offentlige velferden lider mer og mer under ”offentlige fattigdom”. Det har gitt opposisjonen ammunisjon til å kritisere regjeringen for løftebrudd, og for ”å svikte” offentlige velferdsordninger.
Velgernes opplevelse av nedbyggingen av velferdssamfunnet (offentlig fattigdom), kombinert med opposisjonens stadige kritikk mot regjeringen om det samme, kan i verste fall medføre et regjeringsskifte i 2013.
Det komiske blir da at de rød-grønne risikerer å miste makta – som en konsekvens av et vedtak som først og fremst ble drevet fram av den samme opposisjonen, og som i dag kritiserer den sittende regjeringen (Bondevik II-regjeringspartiene og Fremskrittspartiet).
Faktum et at den sittende regjering kan ikke bruke mer penger enn den har – det kunne heller ikke opposisjonen gjort om de hadde hatt makta. For faktum er at høyrepartiene gav de samme løftene (om skattefrys på 2004-nivået) ved Stortingsvalget i 2009. Dermed er opposisjonen også bundet av 2004 skattefrysvedtaket! Opposisjonen driver dermed kritikk av regjeringen på et falskt grunnlag – de hadde ikke noe mer penger å bruke en dagens regjering.
Poenget og et av hovedproblemene er det samme i dag som da Bondevik II-regjeringen gikk av, de lavtlønte opplever skattetrykket som beinhardt (skattelettelsene er i hovedsak gått til de rike).
Oppsummert;
Kan man forvente å få bedre velferdstjenester av en opposisjon som selv står bak et forslag som til de grader bygger ned velferdssamfunnet? Svaret på det er selvsagt nei. Skattefrysvedtaket fra 2004 gjør at svært lite skiller i den økonomiske politikken – og at mange velgere har store vansker med å se forskjellen mellom de politiske partiene.
Nye utspill
Per Olav Lundteigen, Senterpartiets representant i Stortingets finanskomité, har fremmet noen interessante forslag. Disse er;
- Å gi skattelette for lavtlønte, og høyere toppskatt. Lundteigen mener at det er nesten lik beskatning av høye og lave lønninger slik
systemet er i dag.
- Å gjeninnføre en ordning med ekstra arbeidsgiveravgift for bedrifter som betaler ansatte over en million kroner i godtgjøring. Ordningen ble fjernet i 2006, men Lundteigen mener den er nødvendig for å stimulere til nøkternhet i lønningene.
- Å gjennomføre økt beskatning av kapitalinntekt. Lundteigen mener det er meningsløst å beskatte finansinntekt lavere enn arbeidsinntekt.
Disse forslagene fortjener en debatt!
Finansavgift;
Et annet forslag, som vurderes i andre land (som ikke allerede har slike ordninger), er å innføre en finansavgift på finanstransaksjoner.
Når skattebetalerne (det offentlige) er funnet gode nok til å redde banker og finansinstitusjoner når det går galt (finanskriser) med milliardbeløp, er det naturlig at det offentlige får ta andel av finanstransaksjoner i oppgangstider/ gode tider også.
Dette er et forslag som absolutt må vurderes innført i Norge også!
Skattedebatt
Vi trenger en skattedebatt! Vi vet at vi har en ”eldrebølge” er i vente. Det å ruste opp eldreomsorgen og planlegge morgendagens eldrebølge nå – er minst like viktig som den argumentasjonen som myndighetene benyttet for innføring av en ny pensjonsreform i 2005 (med virkning fra 2011).
Myndighetenes argumentasjon for innføring av ny pensjonsreform som en hastesak i 2005, var at vi måtte bygge et pensjonssystem som er robust, og som er i stand til tåle utfordringene når antall pensjonister øker (eldrebølgen) mot 2030.
Da må det være minst like viktig å starte opprustningen av eldreomsorgen av samme grunn nå – og ikke utsette det, slik at man kan møte fremtidens eldrebølge på tilsvarende måte. Det er til liten nytte å starte en skattedebatt når det kan være for sent – og vi har heller ingen garantier for at våre valutareserver (fond) er de samme i fremtiden som i dag, som er til stor nytte i dag gjennom den såkalte ”handlingsregelen).
Spørsmålet er;
Ønsker vi fortsatt økt offentlig fattigdom – og dermed nedbygging av velferdssamfunnet? Eller er velferdssamfunnet så viktig for oss – at vi må ta en skattedebatt nå?
Jeg mener at vi må ta skattedebatten nå!
Kommentarer
Jeg tolker deg slik at du forklarer “offentlig fattigdom” med at offentlig sektor ikke får grafse til seg ennå mer av de samlede inntektene og verdiene.
Offentlig sektor er meget stor i Norge og under de rødgrønne nærmest vilt voksende. En langt bedre løsning må være å se på kostnadssiden, og på det enorme inntektspotensialet som ligger i økt samlet produktivitet. Norge har et enormt byråkrati, innefektiv bruk av penger, enorme summer til formål som “bistand”, symbolske “miljøtiltak”, innvandring osv. Motstand mot effektivisering, en alt for stor del av befolkningen utenfor arbeidsmarkedet/produktivitet for å nevne noe å ta tak i fremfor den lettvinte økningen av skattene.
Sosialistenes løsning er aldri annet enn å rope etter mer penger. Det vil ikke hjelpe. Det vil bare utløse nye rop om mer penger mens de som skal skape verdiene utarmes, ikke gidder mer, eller flytter til andre steder.
Økt skatt er redusert velferd. Økt skatt på arbeidsplasser i Norge utarmer norsk næringsliv. Du vil sitte igjen med 100% offentlig sektor Hassel. Kommunisme, tror jeg det kalles….
Du skriver bare det som andre har tatt opp i AP – som f eks Raymond Johansen – jf artikkel i Nationen i dag – Du blare klatter på andre, Hassel! Men godt å vite hvor man har AP og de R/G før neste valg! Ikke sant??
Ap-Raymond varsler ny skattedebatt
Når eldrebølgen setter inn mot slutten av tiåret, ser ikke partisekretær Raymond Johansen i Ap bort fra at skattenivået økes.
— Det er ingen tvil om at skattediskusjonen vil komme opp på nytt. Vi må diskutere hvordan vil skal finansiere velferdsstaten i framtiden, sier Johansen til VG.
Partisekretæren sier til avisen at det fra 2017 vil bli langt flere eldre her i landet, og da må statens inntekter økes. Samtidig understreker han at han ikke ser behov for høyere skattenivå i denne stortingsperioden, og trolig heller ikke neste.
— Men vi kommer ikke utenom en diskusjon om hvordan vi skal finansiere velferdsoppgavene, sier Johansen, og legger til at det i Ap trolig vil komme forslag om økte skatter allerede før valget i 2013.
Les også: Lundteigen vil øke toppskatten
— Det er helt sikkert noen som vil komme med det forslaget. Men det er viktig å ikke bli for overivrig. Vi bør vente med å øke skattene til det virkelig er behov, sier Johansen.
Per Kristian;
Verden har utviklet seg siden Anders Lange sin tid – det bør folk i Fremskrittspartiet ha fått med seg.
Det er vel ingen som har gått igjennom mer omstillinger, oppsplittinger, effektiviseringer, AS-fiseringer osv enn nettopp offentlig sektor. Det har du åpenbart ikke fått med deg.
Det betyr ikke at det stadig finnes forbedringspotensiale – men den bør kanskje først og fremst skje andre steder enn “de som sitter nederst ved bordet og har minst fra før av”.
Det er vel så stort problem med økte lederlønninger innen det offentlige. Ordførere fra Fremskrittspartiet ble fremstilt som noen av de verste for en tid tilbake i mediene. Har du glemt det?
Og ingen roper etter mer penger til finanseliten enn Fremskrittspartiet. Det riktig at vi roper etter mer penger på sosialistisk side. Bare at hos oss kalles det “rettferdig fordelingspolitikk”! Det er fordi vi faktisk ønsker å forbedre eldreomsorg, skoler, veier osv osv – ikke bare “snakke om det/ love det” slik Fremskrittspartiet gjør (Fremskrittspartiet har jo ikke avsatt på langt nær alle midlene som skal til for å utføre lovnadene sine).
Det er de rødgrønne som – beviselig – har sviktet på samferdsel, sviktet på eldreomsorg og på en lang rekke andre områder.
FrP har full inndekning for sin satsing på alle områder, inkludert verdighet og valgfrihet i eldreomsorgen – finansiert av det offentlige, ikke den enkeltes lommebok som i dag er veien ut av de rødgrønne og uverdige køene.
FrP har også full inndekning for den satsingen på samferdsel som Ap ikke vil vite noe av. Der i gården er en krone like tapt om den sendes til Hamaz, eller investeres i varige realverdier i Norge.
Overbetalte ledere i offentlig sektor, gjerne med fallskjerm og bonuser er blitt de rødgrønnes varemerke. Tvert imot det de selv sa.
Men som på de fleste "satsings"-områder blir det med praten. Unntatt videre oppbygging av byråkratiet. Der har de rødgrønne lykkes. Belønningen til folk flest er økt skatt.
Morsom retorikk her. Norge som er på topp tre blandt de rikeste landene i verden blir nå omtalt for å ha “Offentlig Fattigdom”…. 1/3 av norske arbeidstakere jobber i det offentlige hvis jeg ikke husker feil. Norge er også kåret til ett av verdens beste land å bo i (levekårsundersøkelse).
Jeg ville vært litt forsiktig med å om hvem som faktisk gjør noe og hvem som snakker (ingen politikere bør kaste stein i glasshuset her). Det var noen som skulle utslette fattigdom med et pennestrøk, det skulle skinne av eldreomsorgen og alle svømmebassenger skulle fylles (tror ikke det var Hagens de mente…)
Jørund har dog et poeng inne blandt alle flosklene: “Man kan ikke bruke mer penger enn man har.”
Og med en aldrende befolkning og oljereservere på vei nedover så skal fremtiden bli utfordrende/vanskelig å finansiere. Det kan faktisk komme til et punkt hvor vi må akseptere at det blir “mindre” velferd, eller at den må organiseres på en annen måte.
For man kan ikke bruke penger man ikke har.
Valfrihet? PÅ vilket sätt finns det valfrihet för vårdtagarna när de ska mer eller mindre vara glada att någon kommer till de överhuvudtaget? Omsättningen på personal inom hemtjänsten är så stor att vårdtagaren vet från dag till dag vem som kommer till honom/henne. Anledning: Där privata företag har tagit över hemtjänsten är målet billigaste arbetskraft och mest möjligt vinst. Sen heter det så vackert valfrihet. Vem av vårdtagarna har möjlighet att välja att behålla de anställda personen är mest van vid?
Dessa företag använder sig till och med av svart arbetskraft. Det må finnas måtta på hur mycket man kan skönmåla privatiseringar.
Per Kristian skriver, sitat; “Det er de rødgrønne som – beviselig – har sviktet på samferdsel, sviktet på eldreomsorg og på en lang rekke andre områder”.
Har du hørt om offentlig fattigdom, som skyldes skattefrysforliket fra 2004, hvor den private velferden øker i tråd med reallønnsveksten i samfunnet, mens den offentlige velferden går ned som følge av vedtaket (og lønnsøkningene i det offentlige stiger og spiser opp stadig mer av det som den har til rådighet). Det vedtaket av 2004 har Fremskrittspartiet også et ansvar for.
I mangel på penger (såkalt friske midler) har Fremskrittspartiet derfor like mye ansvar for det som svikter innenfor samferdsel, eldreomsorg, skole og utdanning mv som de andre partiene. Det du holder på med er ansvarsfraskrivelse Per Kristian!
Om vi halverer personskattene, må vi bare dekke inn tapet på skatter betalt av private, for arbeid utført for private. Den halverte skatten til postbudet tremger vi ikke å ta inn igjen, f.eks.
Dersom vi rett og slett fjerner denne skatten, slik at netto utbetalt blir det samme, vil dette trolig gjøre norske varer sterkt konkurransedyktig i utlandet.
Om vi så halverer mange avgifter, vil vi stoppe handelslekasjen til Sverige, og trolig snu grensehandelen. Det er ufattelig mye penger vi bærer over grensa hver dag.
Dette er selvfølgelig en grov skisse, som det må jobbes mer med, men …. det synes helt klart at det å øke skatter og avgifter er å skyte seg selv i foten. Bedrifter som flagger ut, betaler ikke skatt og har ingen ansatte i Norge. Det kan være bedre med litt av mye, enn mye av nesten ikke noe.
Man kan ikke bruke penger man ikke har, men ved å slutte å sløse kan man få utrolig mye mer ut av hver krone.
Små kiosker / pizzeriaer får tilbud om “gratis” bruskjøler fra bryggeriene, med glorete reklame på, dersom man kjøper brus rett fra bryggeriet. Men prisen er da langt over det Rema 1000 tar i utsalg.
Hadde dette vært “det offentlige” ville vi fått “skrytemeldinger” om innsparing på invisteringsbudsjettet, og ikke hørt et pip om innkjøpsbudsjettets fordobling av brusprisen, selv om det trolig ville vært et tapsprosjekt på kort tid kontra å kjøpe kjøler.
Dette var et knøttlite eksempel på et forståelig nivå. Når det sløses slik med milliardbeløp, er det mye å hente.
—> Foran Stortingsvalget i 2009, gikk de rød-grønne til valg på ikke å øke skattetrykket på nytt (2004-nivået) – en lovnad som det er vanskelig å fravike.
Hurra.
Det virker som om det er et løfte regjeringen ikke har brutt!
Bjørn, du har helt rett i at sløsing eller dårlig drift av offentlig virksomhet har et stort forbedringspotensiale.
Rema 1000 har nok mye mer forhandlingsmakt enn frittstående kiosker/pizzeriaer. Naturlig nok. Men det er fullt mulig for de små og slå seg sammen i innkjøpsgrupper og få bedre innkjøpspriser (f.eks Konsumgruppen eller andre), og fremdeles fått låne kjøleskap.
Kommuner kunne med fordel slått seg sammen og fått bedre innkjøpspriser også.
Det er en ting som slår meg når det gjelder Hassels alle spammer og opprettelse av alskens tråder på Origo – det er faktisk et reellt demokratisk og etisk problem. Han styrer debatter og Origo på denne måten som en marxistisk og kommunistisk premissleverandør som alle andre må stå opp mot og kommentere! Bemerkelsesverdig men skremmende¨utvikling av demokratisk ytringsfrihet – spør du meg! Ikke sant???
Folk flest beholder nok penger igjen etter skatten til at de kan kjøpe biler til flere hundre tusen, båter til milioner, hytter og hus som bare skipsredere kunne bevilge seg for noen år siden.
Tak på lønninger og inntekter som kan tas ut av virksomheter burde ikke ligge over statsministernivå.
Om vi har offentlig fattigdom eller rikdom er avhengig av hvor vi retter blikket. Alle regjeringer uansett farge har vært med på å slurve med vedlikehold av offentlige bygg, unnlatt å utvide kapasiteten i helseomsorgen for eldre og varig syke, for ikke å snakke om jernbane og andre kollektive transportmidler.
En bedrer ikke dette ved å piske de ansatte til å løpe fortere eller til å korte inn tiden med kontakt med de gamle.
Bra Roar – min beskymring går på de stadig flere trygdemottakerne som faller akterut hele tiden, og hvor mange er kronisk syke osv – at de står uten særlig mulighet til å komme bseg ut av (ny)fattigdommen!
Jeg betaler min skatt med glede. Selv toppskatten. Blir småkvalm av rikinger som Sharif og Hagen som sutrer og blir skatteflyktninger. Bare la de flytte. Gjøkunger som disse, er likevel ikke fellesskapet tjent med.
Det fantes ingen slike “gjøkunger” på Island, noe som er en del av forklaringen på at finanskrisa traff dem så utrolig mye verre enn hos andre. Husk at det er disse “suttrepavene” som er med på finansieringen av velferdssamfunnet.
Jeg fatter ikke at noen kan støtte partiet “Dødt” i 2010. Har du noe alternativ til alle arbeidstakerne med “gjøkunger” på toppen, forsvinner “gjøkungene” går NAV konkurs.
Det är högtid att partier som Rödt får större makt . Ju större klasskillnader och orättvisor, desto större behov för en riktig socialistiskt parti. Vem tror du leder protesterna och generalstrejkerna i Grekland? Deras socialdemokrater sitter ju vid makten tillsammans med högerextrmisterna. Det är den riktiga vänstern som står i första led. Behovet finns i hela Europa och inte bara i Norge. Det enda alternativet mot nyliberalism är socialistiska partier, vänstern.
At offentlig fattigdom skyldes pengemangel blir nå litt for søkt, men vi har ikke høye skatter i Norge, vi har derimot enorme avgifter i form av mva, invisteringsavgift, miljøavgifter, drivstoffavgifter, nox-avgift etc. Beskattningen blir for en som er organisert hos Hassel på mellom 70 og 80% av lønnen, hvor mye mer kan de LO-ansatte betale i skatt? Jeg har 36% i skatt og av de pengene som er igjen betaler jeg vel i snitt 40% i mva og avgifter, mo min skatt feks skulle øke til 40% ville i alle fall denne husholdningen fått problemer.
Skatteordningen i dag blir altså skjev, for all den tid MVA andelen er så høy og skatteandelen så lav, ja så rammes de med middels og lave inntekter mest, så slikt sett er det et poeng i at skatteforliket var en ren usosial ordning.
Den offentlige sfæren begynner å favne mye, muligens for mye. Fattigdommen som beskrives er vel mest på kommunalt nivå, så hvorfor ikke tenke nytt. Legg sykehjemmene under helseforetakene og gjør det til en rettighet, Stoltenberg har jo lovet sykehjemsplasser til dem som trenger det, da må en tenke nytt. I dag ser en at enkelte kommuner har full dekning på sykehjemsplasser, mens andre prioriterer eldreboliger, slik staten vil all den tid de støtter nettopp det…
Bengt.
Eller legg finansieringen av retten til sykehjemsplass, når dette er konstatert medisinsk nødvendig, til staten. Slik arbeidsledighetstrygd/arbeidsavklaringspenger og sykepenger er en rettighet når du trenger det. Uavhengig om de kommunale budsjettene er brukt på kulturhus og annet. La kommunen ha ansvr for at tilbud finnes. Ikke finansieringen, heller ikke driften om de ikke selv ønsker det.
Så kan den som ønsker det, kommuner, organisasjoner eller private, drive sykehjem/aldershjem/omsorgsbolig med den standard og det tjenesteomfang de måtte ønske. Betalingen kommer fra staten for de beboere som velger “din” institusjon. Da er beboeren “sjefen”, og kan velge bort tilbud som ikke holder mål. Og ta betalingen med seg.
Det flytter makt. Fra byråkratiet, politikerne og ansatte. Til den enkelte. Det er velferdsutvikling.
Det er også kjernen i FrPs omsorgspolitikk. Valgfrihet, verdighet og statlig finansiert.
Nei, har mistet tro på kommunenes evne til å gjøre denne jobben, mange av kommunene er rett og slett for små. Kostnadsreduserende ville det også være å samle dette tilbudet.
Bengt;
Det er en myte å tro at kommunen blir billigere av sammenslåinger! Om du sparer en “rådmannstilling og ordfører” så blir ikke oppgavene til kommunene borte! Det vil derimot gjøre demokratiet smalere – fordi det blir vanskeligere for folk å delta på politiske møter.
Nå driver høyrepartiene på å vil ha døgnåpne butikker, slik at flere av arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning vanskelig kan påta seg verv/ delta i politikken pga jobb. Dette har de langt på vei lykkes med.
Nå går de løs på kommunesammenslåinger, slik at reiseavstander skal gjøre det enda vanskeligere å nå frem til politiske møter etter jobb o.l. for nettopp de samme samfunnsgruppene.
De kommunene som har la oss si 1500 innbyggere, tror du virkelig ikke de ville spart? Eksemplene har vel vist at besparelsene ikke har gitt rikdom, men de har gitt andre prioriteringer. Forøvrig står det ingenting om kommunesammenslåing i det jeg skrev, for jeg vil at det skal være et statlig ansvar.
Jørund, et evt forslag på å slå sammen kommuner er neppe basert på ønsket å hindre enkelte samfunnsgrupper å delta på politiske møter.
Bengt, enig i at større samarbeid mellom kommunene kan gi andre prioriteringer og besparelser. Men det sitter altfor mange småkonger rundt om, som ikke evner å se lenger enn nesetippen.
Bengt;
Jeg har nok ikke forutsetninger for å ha sterke meninger om de minste kommunene ville spare eller ikke. Jeg registrerer imidlertid at flere mindre kommuner utvikler interkommunalt samarbeid om viktige kommunale oppgaver – og at det ligger besparelser i det.
Demokrati koster – og det skal koste!!! Det viktigste for meg er at befolkningen har et funksjonelt demokrati – det er for meg viktigere enn å spare en “rådmann og en ordfører”.
Her er du direkte ufin mot de viktigste personene i Norge, hvorav mange er medlemmer i LO. Togførere, bussførere, ambulansepersonell og mange andre har jobber døgnet rundt, alle årets dager. Hva er da så fryktelig med at noen butikkansatte også jobber slik?
Jeg har jobbet i eller med i slike yrkesgrupper siden 1980, og har ikke tatt særlig skade av det.
Som LO-pamp bør du sørge for at alle behandles likt, helst i form av at de får sine rettigheter ivaretatt. Men går du imot helkontinuerlige skift, bør det gjelde alle, også leger.
Bjørn;
Det er arbeidets art og samfunnets behov som avgjør om det skal jobbes på ubekvemme arbeidstider. Døgnåpne butikker er ikke et slikt behov! Etter Arbeidsmiljøloven er det pr definisjon forbudt å jobbe natt/ helg – unntaktstilfellene er arbeidets art og samfunnets behov.
Og hvem avgjør hvorvidt det er et behov eller ikke?
Hva med å spørre arbeidstakeren også, Hassel? Neivel. Best at pampeveldet avgjør slike viktige spørsmål uavhengig av hva en mulig arbeidstaker mener. LO…..
Per Kristian;
Arbeidsmiljøloven har du tydeligvis ikke lest – det forundrer meg ikke!
Dessuten er det helsemessige konsekvenser som er grunnlaget for bestemmelsene her.
Per Kristian:
Dette har vi da diskutert før, det hang ikke sammen da heller.
Jeg setter sitater i kursiv og mine kommentarer uthevet. Alle sitat fra denne tråden.
Eller legg finansieringen av retten til sykehjemsplass, når dette er konstatert medisinsk nødvendig, til staten. Slik arbeidsledighetstrygd/arbeidsavklaringspenger og sykepenger er en rettighet når du trenger det. Uavhengig om de kommunale budsjettene er brukt på kulturhus og annet. La kommunen ha ansvr for at tilbud finnes. Ikke finansieringen, heller ikke driften om de ikke selv ønsker det.
Med alle de rettigheter FRP vil gi får i alle fall advokatene gode tider.
Kommunen skal altså ha et ansvar for at tilbudet finnes, uten ansvar for finansieringen. Det blir altså staten som bestemmer nivået på tjenestene (ved å fastsette satser), eller satser du på at “den nyliberalistiske lønnspolitikken” skal få ned kostnadene?
Så kan den som ønsker det, kommuner, organisasjoner eller private, drive sykehjem/aldershjem/omsorgsbolig med den standard og det tjenesteomfang de måtte ønske. Betalingen kommer fra staten for de beboere som velger “din” institusjon. Da er beboeren “sjefen”, og kan velge bort tilbud som ikke holder mål. Og ta betalingen med seg.
Du forutsetter altså at Staten betaler en ganske solid sum (nok til at tilstreklig mange starter sykehjem osv slik at det blir et reelt valg).
Hvor får Staten pengene sine fra??
Det flytter makt. Fra byråkratiet, politikerne og ansatte. Til den enkelte. Det er velferdsutvikling.
Det er også kjernen i FrPs omsorgspolitikk. Valgfrihet, verdighet og statlig finansiert.
Dette sier FRP selv:
Fremskrittspartiet mener at alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet. Unntatt er de som av helsemessige årsaker ikke har mulighet til å klare dette på egenhånd. Norge er et land med svært gode arbeidsrettslige forhold, et godt ivaretatt arbeidsmiljø, gode helsetjenester og et arbeidsmarked med stort behov for arbeidskraft.
*Tror du meg ikke sjekk: klikk på arbeids og sosialpolitikk. *
Tre spørsmål på tampen:
Siden FRP mener at Norge har et godt Helsevesen, hvorfor endre på det?
Ref sitatet over, ønsker FRP å fjerne de sosiale sikkerhetsnett vi har i Norge? Altså det Hassel og andre beskylder dere for?
Beklager selv om det står mange fine ting i FRP sitt program så henger det ikke sammen, innsparingene holder ikke til de økte utgiftene når samtidig inntektssiden skal kuttes, hvem får regningen til slutt? Jeg tror det blir de som står nederst på stigen, hva tror du?
Steinar!
Bedre kan det ikke sies – du er mester til å få frem de viktige poengene!
Takk for godt innspill Steinar M.
Rettighet (lovfestet rett) til nødvendig omsorgsplass er helt nødvendig for å heve kvaliteten i omsorgen. Om advokatene får mer å gjøre av den grunn betyr det bare at tilbudet ikke dekker det lovmessig fastsatte.
Staten betaler i dag sykehusbehandling. Vi har køer. Hadde staten betalt private sykehus for å ta unna køene ville køene reduseres. I utgangspunktet vil dette være samme kostnad som staten har til behandling i egen regi. Når du spør om hvorfor endre et godt helsevesen går endringen på å utvide kapasiteten ved å ta i bruk ubrukt kapasitet hos andre enn offentlige sykehus.
At kommunene har ansvar for finansieringen betyr at kommunal prioritering kan frata innbyggerne omsorgsplasser. Om en bruker henvender seg til kommunen med dokumentert behov for plass følger statlig finansiering med brukeren med FrPs system. Kommunen kan da tilby plass i egen regi, eller hos tilknyttede private. Eller etter brukerens valg. Det “markedet” vil sørge for er at noen er interessert i å tilby plasser. Slike finnes jo allerede i dag, men bare for de som er i stand til å betale for seg uten offentlig dekning.
Så til sitatet ditt om at “alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet”. Dette er helt riktig og et sunt prinsipp. Det offentlige skal ikke sørge for dette for den enkelte som utmerket bør greie dette selv. Fortsettelsen, som like tydelig påpeker at dette ikke gjelder de som som ikke er i stand til dette, viser hvem det offentlige må ta ansvar for. Derfor må det fastsettes bl.a. rettigheter til omsorg slik vi har rettigheter til behandling. Det offentlige skal ikke være “alt for alle”, men gi verdig og fullverdig hjelp til de som trenger det. FrPs politikk vil STYRKE det sosiale sikkerhetsnettet for de som trenger det, men står på at friske og sunne mennesker selv har ansvar for sitt liv.
Du er inne på kostnadene. Og ja, kostnadene blir høyere enn i dag, fordi flere får behandling, flere får omsorgsplass. Dette er en prioritering FrP står inne for. Ved å redusere kostnadene andre steder er dette fullt ut mulig. Jeg har nevnt det flere ganger, men “bistand”, innvandring, subsidier til friske mennesker og et enormt byråkrati kan kuttes titalls milliarder.
Du stiller gode spørsmål, men du bygger din konklusjon på følgende sitat: “innsparingene holder ikke til de økte utgiftene når samtidig inntektssiden skal kuttes”. Dette er feil. FrPs budsjetter viser alle kutt og påplussninger, og går i balanse med et overskudd til innskudd på oljefondet i tillegg. Har du noen som helst belegg for at innsparingene ikke holder til de økte utgiftene? Hvilke innsparinger og hvilke utgiftsøkninger legger du til grunn? Er ikke disse tatt med i FrPs budsjettforslag? Har du tatt med økte inntekter pga økt økonomisk aktivitet med FrPs opplegg? Flere i jobb, færre på trygd?
Jeg avslutter med disse spørsmål fordi jeg er interessert i grunnlaget for din konklusjon om manglende sammenheng.
Den rød/grønne regjeringen har ansvaret for offentlige fattigdom i Norge.
“Dødt” er ikke sosialistisk, det er 100% kommunistisk.
Björn!
Lite verklighets främmande att kalla ett fullt levande parti för “Dödt”. Om Rödt är kommunistiskt eller socialistiskt är mindre viktigt då socialismen är i vilket fall som helst första steget i utvecklingen till ett kommunistiskt, klasslöst samhälle.
McCarthy tiden tog slut för länge sen,trodde jag.
Joseph Raymond McCarthy, född 14 november 1908 i Grand Chute, Wisconsin, USA, död 2 maj 1957 (48 år) i Bethesda, Maryland, USA, var en amerikansk republikansk politiker och senator för delstaten Wisconsin. Han har kommit att förknippas med begreppet “McCarthyism”, som innebär en form av politisk förföljelse av personer som anklagas för kommunistiska sympatier.
Under sina tio år i senaten, mellan 1947 och 1957, men särskilt mellan 1950 och 1953, blev McCarthy och hans medarbetare kända för aggressiva kampanjer mot misstänkta kommunister som man ansåg hade infiltrerat den amerikanska administrationen. Dessa kampanjer har av vissa jämförts med häxjakt. Bland annat tvingades många personer inom politiken, militären, massmedia och nöjesindustrin att lämna sina arbeten på grund av dessa kampanjer. källa wikipedia
Helt enig i siste setning, som jeg har uthevet. Jeg ber om at “Dødt” aldrig får innflytelse, og at alle slike ekstremister blir kneblet. I dag hørte jeg om en som var på ferie i sosialistenes paradis, Nord-Korea. Fratatt mobil, stengt inne på hotellet på nettene og “guider” som passet på at de bare så det de skulle se.
Seks felts motorveier uten biler, oksekjerrer med jernhjul og redde, sultne folk i bakgrunnen. Selv med Hassels slkremselspropaganda om FrP, er det ikke mulig å få det så jævelig. Alle som ønsker seg et slikt “paradis” bør påspanderes enveisbilett dit.
Sovjet var også kommunitsstat uten klasseskiller het det. Jeg vet få steder med større forskjell på fattig og rik, selv om alle kalte seg “kammerat”.
Jeg kom til Oslo i ’78 med 60.000 i gjeld, nå er jeg rik. i hvert fall når barna søker stipend. Hadde norge vært kommunistisk, hadde jeg vært lutfattig ennå. Fri Norge for alt som er verre enn Sosialdemokratiet den ene kanten, og FrP den andre.
Björn!
“Jeg ber om at “Dødt” aldrig får innflytelse, og at alle slike ekstremister blir kneblet.”
Du kan naturligtvis be, men det leder inte till några förändringar desvärre. Hade bedjandet varit till hjälp, hade vi haft en helt annan värld idag.
Gällande Nord-Korea tycker inte jag det är så konstigt med din väns beskrivning. Landet har nämligen varit helt boykottat i närmare 60 år. Dessa kriminella sanktionerna går ju direkt ut över folket i olika länder.
kan hända en del blir rika utan socialistiskt styre men det är ett fåtal och det sker på bekostnad av flertalet som blir fattiga.
Socialismen handlar om rättvisa, solidaritet, jämlikhet och jämställdhet. Så det är bara bra att den ideologin finns och är den mänskligaste ideologin än så länge.
Hvilken drøm har du dette fra? Stengte grenser er stengte grenser, og det er omtrent umulig å få ting inn eller ut av land underlagt slike regimer.
Det siste jeg husker, var at nødhjelp ble nektet mottatt fordi organisasjonen kreve å styre utdelingen selv, for å forsikkre seg om at alt kom frem.
Den dag i dag er det vanskelig å få produkter inn i Russland, eller dyrt. Man kan fortsatt bestikke tjenestemenn, så går det fortere.
Kan du nevne noe sted, hvor “et klasseløst samfunn” fungerer/har fungert for mer enn “den utvalgte eliten”?
Jeg foretrekker å være “middelklasse”, med mulighet til å styre “overklassen” og å hjelpe “underklassen”, selv om jeg ikke selv godtar begrepet “klasse”. Dersom jeg kan påvirke lover og regler slik at de rike kan bli rikere, vil jeg også påvirke det slik at det “drypper” nok på samfunnet. Men jeg tør å ta med inntektene fra alle arbeidsplassene de skaper i dette regnestykket, og vil heller lage lover som forhindrer utnytting av de ansatte, enn å presse den rike til å flagge ut.
Björn!
Det är ingen dröm, utan levande verklighet men det kanske vi kan ta i en egen tråd som handlar om Nord-Korea.
Enligt eliten är lösningen på alla problem i samhället, skattesänkningar. För och få råd till det planerar man sälja verksamheter inom offentliga sektorn för rea-priser. Det är väl självklart att detta har en hel massa konsekvenser för folk flest. samhällsmedborgarnas skattepengar är inte till för dessa otrolig höga vinsterna för privata företag. Det är till för att bygga ut och utveckla ett solidariskt samhälle där ingen behöver känna sig övergett vare sig man är långtidssjuk, arbetslös, eller i behov av hjälp av annan anledning.
Jeg regner meg ikke som “eliten”, men dette er et pungt jeg er enig i. Jeg er helt uenig i å selge offentlig eiendom “uten videre”, da er det bedre å lage leieavtaler.
Vårt skattesystem, som trolig ligner nabolandene sine, har blitt endret på, og lappet på så mange ganger, at ingen lenger har oversikt. Bønder, fiskere og andre har fått “subsidier” som skjelden overgår det de betaler i skatt.
Jeg ønsker å “plukke filler av” skattesystemet på papiret, for å finne ut hva reell skatteinntekt er. Når vi ser dette, kan vi lage en ny skatteordning, som gir reelle inntekter uten “falske resultater”.
Jeg har før forsøkt å få noen til å forklare hvordan stat/kommune kan tjene 500.000 på å “sparke” en ansatt med 500.000 i lønn, når denne betaler 200.000 i skatt.
Personen får ikke 300.000 utbetalt, skatten på 200.000 går hverken ut eller inn i statskassa, men like fullt påstås det at dette også er “spart”. Slikt er “falske resultater”, og har etter min forståelse stort sett gitt kostbare “besparelser”, spesielt når det er mange arbeidsledige, og “vår venn” får nær 300.000 fra NAV.
Det går an å være “sosial-demokrat som kan tenke selv”.
Björn!
Har du räknat in arbetsgivaravgiften i det hela? Det måste vara den avgiften på cirka 33% som gör att man inte förlorar något på att sparka en anställd som tjänar 500000 och betalar 200000 i skatt.
Det kostar inte så mycket att ha en massa arbetslösa. Tänk på hur fördelaktig det är för arbetsgivaren att ha en massa folk att välja emellan. Och går man tillräckligt länge arbetslös så är men beredd att ta vilket jobb som helst och vilken lön som helst. Det är där knäckfrågan ligger men det är inte så många som tänker på det.
Ingen normalfuntade människa väljer att gå arbetslös om det finns möjligheter till arbete. Och vi ska inte inbilla oss att de arbetslösa, socialbidragstagare eller långtidssjukskrivna får betalt utan problem. Själv har jag aldrig behövt hjälp av samhället i dessa former och jag är överlycklig för det. Men jag känner ju människor som befinner sig i liknande situationer och behöver hjälp och stöd av samhället. Enligt deras berättelse knäcks man totalt som människa innan någon hjälp kommer och detta skiljer sig från kommun till kommun både i Sverige och Norge där jag har nära kontakt med folk.
Någon socialdemokrat har jag aldrig varit, kommer att bli i framtiden heller men rätt ska vara rätt. Trots nyliberalistiska vinden som blåser inom socialdemokratin i Europa i allmänhet och i Nordiska länder i synnerhet så är alternativet mycket värre. Det är som att välja mellan pest och kolera. Men det är ett val man måste göra. Problemet är större än det vi är vana vid. Det är inte längre några ytliga problem mellan höger och vänster. problemen har blivit antagonistiska mellan arbete och kapital och detta beror på ny liberalismens allt större framflyttning av sina positioner. Det har många obehagliga konsekvenser för arbetstagare i hela samhället/ världen. Därför är det viktigt att ta ställning. Lösningen är inte längre några flummiga vänsterpartier. Arbetarklassen måste söka sig till organisationer som ideologiskt står helhjärtat på deras sida.
Den offentlige velferden har ikke stagnert, en kan heller snakke om en rik offentlig sektor. Som alle andre rike har det offentlige startet med aktive innsparinger og knivharde prioriteringer, samtidig har den offentlige invistering og sparing økt kraftig. En har ulike fondsavsettninger, både i kommuner og stat, det mest kjente er vel pensjonsfondet, det som alene har hatt et tap hittil i år på 155 milliarder kroner. Hvorfor skal en dra inn kjøpekraft fra den private sektor? Norges bank melder om økt sparing og realnedgang i det private forbruk, en er bekymret for jobber innen service og handel, nettopp fordi folk muligens ikke helt stoler på staten og legger seg opp egne midler. Den nordiske modellen, med en deling mellom stat og private virker faktisk enda, en er altså avhengig av begge aktørene.
Å øke velferden innenlands kan en gjøre ved en forsiktig økning i invistering i jernbane, vei eller offentlige bygg, der har en mye å gå på enda, for hvis den private sparingen øker gir det regjeringen handlingsrom uten at det er fare for overopphetning i markedet.
Skal man ha en sterk offentlig sektor så må man også ha et privat næringsliv som får rammebetingelser til å kunne produsere mye. Det offentlige skal finanisieres. Det som det offentlige skal betale ut, må først komme inn. Derav den økonomikse krisen i sør-europa.
Bengt;
Hvor tar du det fra at den offentlige velferden ikke har stagnert?
Med den reallønnsveksten som alle har fått de seneste årene, samatidig som vi har sakttefrys på 2004-nivå, så betyr det økt ofentlig fattigdom. Av de pengene som det offentlig får inn – brukes stadig mer av pengene på økte lederlønninger (ca 11 % på lederlønninger/ høyt utdannede, og ca 3 % på arbeidstakere forøvrig). Da blir det mindre igjen til de som virkelig trenger støtte fra velferdssamfunnet!
Men i følge Fremskrittspartifolkene her inne på Origo – så har Fremskrittspartiet selv skapt et inntrykk av at skattepenger ikke skal går til velferd for de som trenger det – men til utbytte for barneverns-, barnehage-, asylmottakbaroner m.fl!
Les hva jeg skrev, for jeg nevnte ikke velferd med et ord.
Gadd ikke ta den med her. Fikk du ikke med deg at dette gjelder det offentlige? Private sparer inn alt, inkludert aga., men STATEN??? Når staten betaler brutto lønn, tar de skatten inn igjen, slik at reell “lønnskostnad” til en statsansatt er NETTO LØNN.
Det er der jeg ikke forstår beregningen av “spart bruttobeløp”. Problemet gjelder IKKE private bedrifter.
Dette har jeg allerede sagt mye om, reduseres kostnadene med å ha mennesker ansatt, blir det fort mange flere arbeidsplasser, og vi må importere arbeidskraft. Dette gjelder dersom de rike får lov til å tjene mye, og å beholde så mye av dette at de inspireres til å satse. Dersom regjeringen og LO følger opp med skikkelige arbeidsvilkår gjennom AML., i steden for å jobbe for å bli kvitt arbeidsplasser, får vi det bedre alle mann alle.
Hvem og hva skulle dette være?
Du har hakk i samtlige plater, gå over til CD.
Dette er det vel bare du som kan “tolke” dit? Det eneste utbyttet som er noe å virkelig klage på, er utbyttet til dine venner, kraftbaronene i regjeringen. Er du sikker på at de som fryser seg syke om vinteren ikke er LO-medlemmer?
Fra FrP’s side kommer det klart frem at de vil ha vekk sløsinga til dine venner. Jeg er glad for at disse du kaller “baroner” virkelig har vist hvor mye sløsing og udugelighet de LO-infiserte offentlige norge står for.
Dine ytterst få snodige bortforklaringer (avsporinger), de mange svar-unnlatelsene og de massive forsøkene på virkelighetsforvrenging er etter mitt skjønn så god reklame for FrP at du burde blitt oppnevnt som æresmedlem. Du har nesten overbevist meg om at det ikke er noe alternativ.
Vi har ikke høy skatt i Norge, har nevnt det før. Norge utmerker seg med et høyt avgiftsnivå, ikke skattenivå.
Ja. og det skjer under Arbeiderpartiets styre og rødgrønt flertall. I tillegg øses penger i tiltalls milliarder ut til "klima"-tiltak, støtte til diverse totalitære regimer, “utvikling” og annet som skal kjøpe Norge og ikke minst norske politikere posisjoner. Det opprettholdes ineffektive offentlige løsninger hvor kun ideologiske tvangstrøyer hindrer effektivisering og bedre tilbud. Byråkratiet vokser seg enormt.
Det offentlige renner over av penger, og velferden overfor de svakeste lider. Ap peker på at nedgang i offentlige inntekter rammer velferden. De om det, dette er ikke FrPs prioriteringer. FrPs kutt går i motsetning til de rødgrønnes IKKE på velferdsordningene.
Jeg ser nå helt klart innsparingsmuligheter, feks NAV, de har 18 hjelpemmiddelsentraler med egne lager, hvorfor har de det? Scania har ett lager i Norden og har en 24 timersgaranti, det har ikke NAV… Skattedirektoratet har en mengde kontorer, tilpasset en helt annen virkelighet… Slik kan en fortsette i det uendelige. Det offentlige er rett og slett ikke tilpasset kartet slik det ser ut i dag…
Selvfølgelig er det innsparingsmuligheter i velferdsordningene, jeg var vel litt kjapp foran. Også innen disse er rommet for effektivisering, konkurranse og hindring av misbruk meget stort. Likeså vil flere i arbeid, færre innvandrere osv., naturlig gi rom for “kutt”.
Poenget er at det i motsetning til det Arbeiderpartiet og de rødgrønne vil, ikke er nødvendig å kutte i ytelsene til de mottakere ordninger gjelder for, og som er avhengige av disse.
Ap derimot, har jo gang på gang proklamert nå, at ved reduksjon i statens inntekter (f.eks. lettelser i skatt og avgifter) er det velferdsordningene det skal kuttes i for å kompensere.
Det er dette FrP er rivende uenig i. Men det er greit å vite Aps prioriteringer da….
Bengt;
Det er nå en gang slik at det er velferden som taper på offentlig fattigdom! Når skattelette ble gitt under Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet var det dagpengeordningen til de langtids arbeidsledige som var blant de første som fikk merke det (ca kr 20 000.- i kutt).
Per Kristian;
Vi kan være enige om at det kan være innsparingsmuligheter på enkelte områder – men jf svaret til Bengt over – er jeg redd for at med høyrepartiene ved makten får vi en reprise fra perioden 2001 til 2005.
Så lenge en sparer er det neppe fattigdom, tenk deg de 155 milliardene som er tapt, mye penger… Hadde noe av dette vært brukt til å få folk i arbeid, bygget infrastruktur… Tenk deg det Hassel!
Det regjeringen kaller for satsning er promiller av dette beløpet. En må kunne bruke bondevett, selv politikerne må det…
Bengt;
For ikke lenge siden hadde fondet tjent 5 – 600 mrd kr- det går opp og ned på børsen, men mest går til eliten jf World Wealth Report i juni måned.
Ja, hvor det går bryr jeg meg mindre om, mitt poeng er at sparingen er noe for hard. En satsning på infrastruktur vil gi skatteinntekter, så det er ikke bare utgifter. Tror samfunnet vil tjene på en effektiv samferdselssektor. Miljøgevinsten ville vært stor rundt byene, hvis en da satset på jernbane. Høyhastighetstog mellom storbyene er en annen ting en kunne satset på.
Bengt;
Her snakker vi samme språk!
Tror at de fleste er enige i dette, men en må liksom få det gjort…
Bra poengtert Bengt, at det faktisk må gjøres og ikke bare slå seg til ro med fagre ord, for jernbane og infrastruktur blir det ikke satset nok på. Spør dem som venter på tog som ikke kommer.