Det er både betimelige og tidsriktige spørsmål som det her åpnes til debatt for, noe ts bør gis stor ros for.

Nå har jeg selv intet imot at det finnes miljøvernorganisasjoner, selv om det oftest er lett å avskrive dem som naive ignoranter eller “klamp om foten”. Men tross dette mener jeg stadig at de har en viktig funksjon som samfunnsmessige korrektiver i- og for samfunnet vårt…

Det er lett å forarge seg over uvitende byfolk som på død og liv vil innplantere ulv og andre rovdyr i skogene våre. Altså skadedyr som våre slekter før oss har brukt århunderer på å utrydde fra vår fauna…
Det er også lett å bli rykende forbannet på veganere som tilsynelatende med stor glede gjør skade på andres eiendom for å slipper løs pelsdyr og høns oppvokst i fangenskap. Altså la disse dyrene få oppleve den ”frihet” det er i å utsettes for smertefull sultedød i en natur de verken kjenner eller behersker…

Det er også ditto lett å fortvile over byfolk som tvinger på oss dyre, lavproduserende og ulønnsomme vindmøller som av lokalbefolkningen stort sett bare oppfattes som stygge og støyende miljømonstre i vår ellers så vakre og frie natur..

Selv provoseres jeg nok mest av disse korkete og uvitende ”naturvernere” som saboterer og protesterer sterkt mot kvotefangst på hval og avskyting av seler. De skriker over seg av harme over at disse ”kuenes kusiner” må bøte livet og vil ikke høre eller forstå at avskytingen faktisk er nødvendig for å forhindre at disse storetende sjødyrene ikke helt tømmer hav- og kystområdene våre for fiskeressurser.
Og like selvfølgelig som disse protester høylydt mot hval- og selfangst, så spiser samme personer nesten daglig hva de selv oppfatter å være hvalenes og selenes ”kusiner” til middag hjemme – eller på plasser som Mc Donalds…

Men tross alt det overnevnte, så mener jeg at disse miljøvernorganisasjonene er like viktige som korrektiv i vårt samfunnsliv – som partiene Rødt og SV er for landets borgerlige partier.
Og korrektiv er faktisk tidevis nødvendig å ha i et moderne land som Norge…

En ser sjelden eller aldri veganere (rikmannsunger) eller dyrevernere kritisere muslimenes halaslakting. Da er det på med gummisåler.

Og hvorfor skulle halalslakting kreve noe ekstra kritikk? I Norge så er eneste forskjell mellom vanlig slakting og halalslakting at den som kutter strupen på det bevistløse dyret er en muslim, som framsier den muslimske trosbekjennelsen. Tror Yngvar at det er en ekstra lidelse for et bevistløst dyr at det mumles noen ord på arabisk?

Kjell Ingvaldsen

Yngvar gjør alt for å rette diskusjoner inn på hans rasesyn, er som reven og myrsnipa, det er hans natur…

Jeg må si jeg undrer meg litt over hvem som egentlig er myrsnipa i denne saken?

Ingvaldsen har kanskje noe å lære om slakting.

Mener Yngvar at det er andre ting som skiller norsk halal-slakting fra annen norsk slakting? Kan han i så fall opplyse oss andre?

Kjell Ingvaldsen

man slår ikke dyret i svime når en bruker halal-slakting, man kutter strupen og lar dyret dø av blotapet. Samene brukte samme metode før i tiden, det gav bedre kjøtt da dyrene ikke blev skremt av skudd og bråk.
Det er ikke så ille som det kan høres men ganske så ekkelt å se på, dyret sovner stille og rolig inn så der er det vel det samme om dem slipper en kakk i skallen som i mange tilfelle kan bli for svak.

Nå tror jeg ikke det er halalslakting som sådan som opprørte Yngvar og fikk ham arg
Nei jeg tror heller det var irritasjon overfor motdebattantenes tydelige agenda om å få vridd denne debatten (som handler om norske såkalte “naturvernere”) – over på rasekultur og innvandring…

Rent personlig synes jeg også det er helt betimelig av Yngvar å trekke halalslakting inn i diskusjonen. Han treffer jo veldig rett når han påpeker at våre hjemmelige veganer synes å har fredet denne formen for dyremord. De synes nemlig å liste seg rundt på gummitøflfeler når det gjelder denne blodtappende slakteformen, mens de begår hærverk og riktig slår på stortromma når det gjelder alle andre former for dyreslakting. Altså på alle andre typer slakting som sett med heilnorske øyne synes å være betydelig mer humane avlivingformer, enn halaislakting…

Lars skrev:
" – man slår ikke dyret i svime når en bruker halal-slakting, man kutter strupen og lar dyret dø av blotapet. Samene brukte samme metode før i tiden, det gav bedre kjøtt da dyrene ikke blev skremt av skudd og bråk"

Prøv å les hva du selv skrev her Lars. Da må du forstå at du har bitt deg selv i rompa…:-)
Du innrømmer jo at samenes gamle slaktemetode av reinsdyr, som forsåvidt er lik hva norske jegere oftest gjør om dyrene de har skutt enda ikke er døde. De lar kort og godt dyrets egne puste- og muskeltrekninger gjøre jobben med å presse ut blodet av kroppene deres.
Og da dør dyrene selvfølgelig til slutt, – tømt for alt blod…
Og mange mener denne slaktemetoden gir bedre kjøttkvalitet enn å la dyret ligge død en stund – før det tappes for blod.
Det vet du Lars – og det vet jeg…:-)

Lars vet sikkert også at det overnevnte, teknisk sett er identisk med halaitype slakting, bare at dyrene som slaktes etter denne metoden i Norge – er bevistløse når dette skjer…
Det interessante i saken er at samenes gamle slakteteknikk har våre myndigheter forbudt, mens dette ikke er tilfelle med norske muslimers halaislakting.
Også verd å vite i saken er at da slakting av dyr på halaivis ble godkjent av norske myndigheter, så var det hard disputt mellom norske imaner og myndighetene om nødvendigheten av å bedøve dyrene før slaktingen. Bedøvelse før slakting er nemlig ikke tradisjon i islamsk halaislakting…

Nå er jeg personlig altfor for mye jeger og gourmet til å henge meg opp i samenes – eller muslimenes slaktemetoder. Jeg tror derfor (som Lars) at kjøttkvaliteten på rensdyr ble bedre når samene slaktet på “gamlemåten”. På den andre siden har jeg også blitt storby-påvirket nok (sivilisert nok) – til å forstå at vi også under slaktingen – må ta ansvar og hensyn til slaktedyrene våre. Altså ikke la dem lide i utide…

Jeg kan derfor både forstå og godta begrunnelsen for hvorfor myndigheter våre fant det nødvendig å tvinge samene til å endre slaktemetoden sin. Jeg forstår også utmerket hvorfor, men godtar ikke svaret på hvorfor mynighetene våre har gitt unntak for religiøst betinget halaislakting.
Dette klarer jeg nemlig ikke å oppfatte som annet enn misfortått snillisme av verste slag…

.

Jon: Jeg er ikke for halalslakting i det hele tatt, jeg bare forklarer hvordan det foregår da jeg har sett dette mange ganger bli gjort.Skjønner ikke at det er til å missforstå?
Det var også vanlig på gårdene før i tiden når de skulle slakte høns at de la hodet på stabben og kappet det av. Det er vel jevngodt med halalslakt, og jeg tror faktisk det foregår enda.
Skal du kjøpe kylling i mange land med eller uten muslimsk tro blir du som regel presentert en levende en, hvorpå dem kapper hodet, dypper den i varmt vann og vips så har du maten klar på noen få minutter. Første gangen jeg spiste en slik kylling som enda var varm da kokken tilberedde den må jeg tilstå at tygga vokste i munnen, men man venner seg til det meste, skulle du ha mat der det var lite eller ingen kjølekapasitet måtte du hive innpå.:-))

Tråden ble bloddryppende av all slakting, en kan vel si den ble slaktet…. Holdningene jeg vil til livs er derimot mindre diskutert. Vi har jo hatt besøk på minkfarmer, hvor disse idiotene som tror de kan dyr har sluppet minken fri. De få som ikke sulta i hjel tok knekken på all andefugl rimelig raskt, for mink er en innført art som ikke hører hjemme i norsk natur. En berga et pelsdyr, men satte altså økosystemet ellers i fare. Uvitenhet og pels går som oftest hånd i hånd. En bør kunne litt om en skal redde dyr, det holder ikke med rødvin og latte på en fin Oslokafe….

Tja, større enighet en dette finner man vel ikke i debatter.
Er det egetlig noe mer å si i saken…:-)

Tja, større enighet en dette finner man vel ikke i debatter.
Er det egetlig noe mer å si i saken…:-)

Ble stille fra Yngvar, gitt.

Men synd at tråden sporet av til kun å behandle slakting. Bengt har jo noen gode poeng, både når det gjelder enkelte “lite gjennomtenkte” aksjonsformer fra ekstreme miljøvernere, og manglende konsekvens i vår politikeres handlinger. Andre av synspunktene Bengt fremmer i trådstarten er jeg mindre enige i.

Får gjøre mitt i å forsøke å bringe debatten videre: Hva i H…… tenker miljøvernere når de “setter fri” f.eks. pelsdyr? De fleste dyrene vil dø en pinefull død i løpet av kort tid, fordi de ikke er i stand til å greie seg i naturen. Og skulle de overleve en stund, så vil de ofte, som Bengt påpeker i sitt innlegg like ovenfor her, gjøre stor skade på miljøet. Nei, jeg hadde hatt mer respekt for en dyreverns-ekstremist som brøt seg inn på en pelsfarm og raskt og humant AVLIVET dyrene enn de idiotene som “setter dem fri”.

For ikke å snakke om våre politikere, som i sin uendelige visdom påstår å kjempe for miljøspørsmål, men når det kommer til stykket, så følger de det ikke akkurat opp i handling, gitt.

Her er noen eksempler:

“Vi må få ned CO2-utslippene, fornybar energi…” osv osv. (Bare det ikke reduserer statens oljeinntekter, eller vi må tenke noe nytt.)

“Vi må ta miljøhensyn ved utbygging, og bevare verdifulle landskapstyper.” (Bare det ikke betyr ekstraarbeid for myndighetene, eller redusert verdi av offentlig eide tomtearealer som burde være bevart. La private utbyggere ta kostnaden, og la privateid grunn vernes.)

Kjell Ingvaldsen

Som Jon skriver over her: “det er ikke halalslakting som sådan som opprørte Yngvar” Det er helt riktig. Jeg snakket om feige dyrevernere som ikke tør berøre halaslakting. Jeg nevnte ikke norsk halaslakting med et ord. Jeg skrev kun halaslakting.

Her er det jeg skrev: " En ser sjelden eller aldri veganere (rikmannsunger) eller dyrevernere kritisere muslimenes halaslakting. Da er det på med gummisåler."

Det var Ingvaldsen som snevret dette inn mot Norge.

Med sitt siste innlegg føler jeg grunn til å gratulere Kjell for å ha tilført debatten nytt liv.

Markagrensen rundt Oslo er som kjent “en helligdom” for naturvernere og påvirkningskåte politikere. Allerede på midten av 1970 diskutterte jeg dette mye med Kristofer Almås som både hadde utdannelse somadvokat og sivilagronom. Han var forsiktig sagt, både skolelærd og vis. Og han kjente også godt til jordreformer og lover…
Almås var forøverig i sin ungdom leder for Unge Venstre. Noen år senere ble han valgt til 2. viseformann i Anders Langes Parti, en posisjon han også holdt inntil han selv, Carl I og, undertegnede hadde fått nok av galenskapene til Anders og Erik (Gjems-Onstad) .
Enden på denne visa var at vi tilslutt meldet oss ut av ALP og startet Reformpartiet ….

Almås var opprørt over at markagrensene forhindret nesten enhver form for utbygging, samtidig som det tvang utbyggere heller til å bygge tettere i Groruddalen – på urgammel og gjennomkultivert åkermark.. Almås mente vi kunne ha bygget minst like mange villaer,rekkehus og blokker i slike by-lommer som ville fått Oslomarka,som det på denne tiden fantes i hele Oslo kommune. Og alt dette kunne bygges uten inngrep i godt turterreng oeller produktive skogsområder…

Det hører til saken at store deler av vår totalfredete Oslomark, ikke er egnet til turterreng eller skogsdrift. Har man detaljert kart for hånden (og det bør byplanleggere ha) vil man se at en stor del av Oslomarka består av laviner, topper, knauser og myrhøl, som ligger der kombinert med villniss og uframkommelig urskog…

Ålmås sin kongstanke var å prikke inn slike områder og bygge boliglommer i disse med fra en- til noen få tusen boenheter. Han mente de tikke lå hinder i veien for å bygge variert og sosialt, altså med både eneboliger, rekkehus og småblokker i en og samme bo-lomme.

Kristofer Almås var bombesikker på at det å få mulighet til å skaffe seg og sin familie en ny og Oslo-nær bolig, med skog og turterreng bare minutters vei unna – ville synes attraktivt for mange. Samtidig mente han også at sådan utstykket boligbygging i stor grad ville redusere presset på tomtearealer i byen Oslo…
Rent personlig kan jeg ikke si annet enn at jeg var- og er veldig enig med Almås i dette…

Det er riktig som du skriver, Yngvar, at det var jeg som snevret inn til å gjelde Norge. Dessverre manglet det poengtering i ditt oppfølgings-innlegg av at du ikke begrenset deg til Norge. Og skal vi se på slakting internasjonalt, så er det mye å gripe fatt i (noe alt nevnt her i tråden). Da må vi blant annet også se på kosher-slakting. Foruten mye variert praksis i både småskala og indistruelt slakting. Så sånn sett ser ikke jeg halal-slakting uten bedøvelse som noe spesielt problem, det er heller den utbredte bruken av inhumane slaktemetoder generelt (hvor den er en av mange metoder) man må gripe fatt i.

Men når det gjelder en norsk debatt om miljøvern, og det er mer enn nok å gripe fatt i her hjemme. Derfor ser jeg ikke noe problem i at norske miljøvernere ikke bruker store krefter på en bestemt av mange inhumane slaktemetoder i internasjonal bruk.

La oss heller konsentrere oss om forhold hvor vi har større påvirkningskraft. Jon har jo her tatt opp noen momenter.

Kjell Ingvaldsen