Vi er mange som ønsker bedre veier, kollektivløsninger og infrastruktur i Norge generelt og på Østlandet spesielt. I vår region Oslo og Akershus er det et enormt behov for bedre veiløsninger, utbedret kollektivtilbud på vei, bane og tog, og mer stabil infrastruktur. Mange politikere fra styrende partier har fremstått i mediene i årenes løp og nærmest garantert at bedre løsninger vil komme og henvist til stadig nye pakkeløsninger. Jeg vet ikke om disse menneskene faktisk har trodd på det de har sagt, i så tilfelle må det jo være tidenes selvbedrag? For den alminnelige velger, trafikant og innbygger må jo lovnadene ha vært som balsam for øregangene, men har dere virkelig trodd på løftene? For mange har det sikkert vært en drøm å ha flotte nye veiløsninger der trafikksikkerhet, fremkommelighet og hel asfalt var på plass. Realiteten er at drømmen brast, og den brast tidlig.

Oslopakke 1,2 og 3
Det er gjennom de siste tiårene presentert flere såkalte Oslopakker. De senere årene har Oslopakke 3 vært den overordnete plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Målsetningen med Oslopakke3 er at alle trafikantgrupper skal komme raskere frem og fremme miljøvennlig transport som det så fint heter. Hvis man har fulgt litt med i timen vet man at få prosjekter i tidligere pakker har holdt seg innenfor de budsjettrammer som har vært satt. Når det gjelder Oslopakke 3 og veiprosjektene som skulle settes ut i live i perioden 2014-2023 viser seg å koste for mye i forhold til inntektene. Inntekter som selvsagt i hovedsak kommer fra bompenger, betalt av bilistene, fordi Staten svikter sitt ansvar på sedvanlig måte. Det var avsatt 59 milliarder kroner (2010-penger), som skulle fordeles på de ulike prosjektene frem til 2027. Nye beregninger viser at dette ikke er nok – på langt nær. De siste beregningene fra veivesenet viser at det mangler 35 milliarder kroner til og dersom man tror at dette er det endelige tallet er min påstand at enda en drøm vil briste. Tallet i 2011-kroner har økt fra 65 til 100 milliarder og på tross av det er kostnadsanslagene for flere av prosjektene usikre.

Konsekvensen
Vi vet altså at drømmene om nye vei- og kollektivløsninger er mange. Vi vet at det ikke finnes økonomiske midler i Oslopakken til å dekke de prosjektene som ligger inne. Vi vet at behovet er stort for bedre løsninger. Hva blir da konsekvensen? Sannsynligvis blir det økte bompengeavgifter, flere bommer, flere prosjekter skrinlegges og innføring rushtidsavgifter. I hvert fall er det konsekvensen hvis dagens styrende politikere får bestemme – det er min frykt.

Alternativet
Dersom du er opptatt av bedre samferdselsløsninger på Østlandet og i Norge er det kanskje verdt å reflektere over hva som er alternativet til dagens regjering og deres manglende evner til å satse på de riktige tingene. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre bedre samferdselsløsninger i Norge. I vårt alternative statsbudsjett for 2012 er samferdsel det enkeltområdet som får det aller største løftet i kroner og øre. 15 milliarder kroner ekstra er satt av til økte veiinvesteringer og rassikring eksempelvis i tillegg er det avsatt 3,4 milliarder til økte jernbaneinvesteringer. Dette og det faktum at en helt annen innretning på bruken av de over 60 milliardene staten tar inn i bilrelaterte avgifter i året slik FrP har tatt til orde for ville den samlede innsatsen på bedre samferdselsløsninger vært en helt annen. Problemet er at de øvrige partiene ikke vil være med på dette. I stedet kommer det til stadighet påstander fra andre partier at FrP sin økonomiske politikk vil føre til ragnarok. Vel, SSB sine beregninger underbygger FrPs budsjettmodell. SSB har år etter år slått fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter isolert sett ville ført til lavere inflasjon enn med regjeringens opplegg. Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten, ikke opp ergo holder ikke påstanden fra de andre partiene vann. Enn så lenge brister drømmene til norske trafikanter hver dag, men vil du ha den oppfylt er det mulig!