Romerikes Blad har gjennom flere saker vært opptatt av samferdsel og vedlikehold. Dette er et engasjement som jeg deler. I RBs leder den 3. mai er man bekymret for at fylkeskommunen ikke vil få til å ta igjen etterslepet.

Fra 2010 ble fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet i Akershus har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr.

Det var likevel reasfaltert 320,5 km fylkesvei og 9,1 km gangvei i 2011. I tilegg var det i 2011 satt av 417 mill. kr til drift og vedlikehold. I år skal man asfaltere riks- og fylkesveger i Akershus for 235 millioner kroner. 285 kilometer veg får dermed nytt og tryggere dekke. Byggeleder Kristin Torgersen fra Statens vegvesen sier at dette er på grunn av gode bevilgninger fra fylkeskommunen at man får stor aktivitet på dekkelegging i Akershus.

Statens vegvesen gjennomførte i 2011 en kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesveiene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Samlet behov for å fjerne dette forfallet, og samtidig kunne forbedre enkelte elementer av veinettet i de fire fylkene, er estimert til om lag 4,5 milliarder kr. For å gjennomføre denne fornyelsen over en 10-årsperiode og samtidig utføre ordinær drift og vedlikehold i samsvar med forutsatt standard, er det nødvendig å øke bevilgningene i Akershus med ca. 3 prosent forhold til bevilgningen til drift og vedlikehold for 2011. Dette er betydelig lavere en de andre fylkene i regionen som ligger på et behov for økning mellom 50–60 prosent.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på vegkapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold enn for å ta igjen etterslepet i Akershus.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Asfalt på veg gir bedre kjørekomfort, mindre støv, økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsforhold. Både brukerne, beboerne ved vegen og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veger har nesten utelukkende positive effekter og det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres

Asfalteringen begynner i mai og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne. Respekter skilting og de som dirigerer trafikken. Husk at det er en utsatt jobb å stå ”midt i vegen”.

Alkohol skal ikke serveres åpenbart påvirkete personer. Forskere fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) har nylig testet dette. Skuespillere spilte fulle og fikk servert øl i 83 av 89 forsøk. De sjanglet/brukte støtteskritt, glapp taket ved baren som de lente seg mot og/eller rotet med å finne frem penger/kort. “Den fulle” bestilte med sløret stemme. Men øl fikk de servert!

Dette var i Oslo sentrum. Hvordan er det på Lillestrøm? Eller på Jessheim? Likedan? Det vet vi jo ikke, men hva skulle tilsi at det er vesentlig annerledes?

Bransjen skal sørge for at alkohol ikke serveres fulle folk. STAD-prosjektet i Stockholm, hvor bransjen og vektere kurses og det er et tett samarbeid med politiet fremheves som et godt tiltak for å holde skjenking og vold nede. Men ved den siste evalueringen i 2011 fikk hele 35% i en tilsvarende undersøkelse servert alkohol.

Kebab-serveringen stenges kl. 02.00 i Lillestrøm sentrum og volden er redusert melder politiet. Men det kan se ut som det ligger flere oppgaver og venter for å redusere volden ytterligere. Jeg tror at bransjen selv er oppgaven moden, gjerne i et økt samarbeid med politi, vektere og kontrollører.

Tor Bysveen
Fjellhamar

Hva skjer med forhandlingsklimaet mellom samfunnsgrupper og det offentlige? På generelt grunnlag er det grunn til stille dette spørsmålet. Landsbruksoppgjøret havnet i brudd – nær sagt før det hadde begynt. Da må det være noe fundamentalt feil med forhandlingsviljen – hvor hensynet til provokasjon/ mistillit går foran viljen til å finne gode partsløsninger.

Parallelt med landsbruksoppgjøret er det opplyst at aksjonærene i gjødselprodusenten Yara tar ut omtrent det dobbelte i utbytte som det kronebeløpet som tilbys bøndene i landsbruksoppgjøret (Nasjonen 11.05.2012). Betyr det at landbruket i Norge fordyres unødig gjennom overprising på eksempelvis gjødsel (men sikkert på annet produksjonsutstyr)? Overprising som i tilfelle fordyrer produksjonen av matvarer.

De kjempestore fortjenestene til ”matvarebaronene” (matvarekjedene) viser for det første hvor makta ligger vedrørende matvareproduksjon – den er privatisert. Ingen har greid å tjene seg styrtrike raskere enn matvarebaronene i Norge i nyere tid. For det andre viser fortjenestene til ”matvarebaronene” at det skjer en urimelig skjevdeling av fortjenestene på store deler av matvareproduksjonen i disfavør produsentene. Summen av ovennevnte er det den enkelte forbruker som må betale – og prisene på matvarer i Norge er blitt så dyre – beklageligvis – at mange finner det mer lønnsomt å reise til Øst-Europa på handel.

Matvareproduksjon er en del av forsvars- og beredskapstjenesten i Norge. Det er ganske ille at staten tilsynelatende ikke har et visst demokratisk grep om matvareproduksjonen og tilgang på mat til befolkningen! Politikere, matvareprodusenter og distribusjon/ utsalg må i denne forbindelsen ta et samfunnsansvar – og løsrive seg fra Margareth Thatchers (tidligere statsminister i Storbritannia) filosofi om at “Det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser” (privat kjedemakt).

Hva kan vi lære av bruddet i landbruksforhandlingene? Det er nå oppstått en virkelig grunn til å stille spørsmålet om man ikke må både tenke og handle nytt innenfor landbruk (produksjon), foredling/ distribusjon, og matvarekjedenes makt – dvs tenke helhetlig og geografiske avstander ut fra beredskapshensyn? Det handler om å ta samfunnsansvar! Det betyr samtidig at man må ta et oppgjør med markedsliberalismen og regnskapssystemene underlagt New Public Management-filosofien i matvarespørsmål – dvs et oppgjør med tenkningen om Norge består av ”bare individer – som arbeider for sine egne interesser”! I spørsmål om tilgang på mat til befolkningen må vi tenke fellesskap!

I et leserinnlegg i RB er Sp’s Dagfinn Sundsbø opptatt av om KrFs engasjement for landbruket bare er en kortvarig flørt. Jeg kan da berolige med at som ellers i politikken er partiet opptatt av forpliktende samliv.

KrF er bekymret for nedbygging av matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. Til tross for klare mål og skjerpede tiltak for å bremse utviklingen fortsetter nedbyggingen av landets beste matjord i høyt tempo. Målet om halvering av nedbyggingen ble satt av Bondevik-regjeringen i 2004, likevel har omdisponert areal år om annet ligget godt over måltallene. Tallene for 2011 viser en nedgang i omdisponering, men ingen grunn til å si seg tilfreds.

Dette engasjementet er jeg glad for at Sp deler med oss. I denne sammenheng skjer det et viktig samarbeid mellom Oslo, Akershus fylkeskommune og regjeringen.

Beregningene viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. Det er følgene av og tilrettelegging for denne veksten som er utgangspunktet for en felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus.

Det skal derfor utarbeides en felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo. Denne skal avklare prinsipper for grensen mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport.

I den forbindelse har man laget en planstrategi (disposisjon) over hva man skal utrede. Denne planstrategien oversendes nå til Miljøverndepartementet og skal godkjennes av regjeringen. Så jeg deler ikke Sundsbøs bekymringer for at denne planen skal behandles i flere omganger og på flere nivåer.

Fylkestingets flertall bestående av H, FrP, KrF og V har bestemt at fylkeskommunen skal leie nye Jessheim vgs. En privat tilbyder skal altså bygge, eie og leie ut den nye skolen til fylkeskommunen. Senterpartiet er ikke noen prinsipiell motstander av offentlig privat samarbeid. For oss er det derimot uansvarlig å gå for et slikt prosjekt uten å vite om dette er en rimeligere løsning enn å bygge selv.

Ja, for det er faktisk våre skattepenger flertallet i mandagens fylkesting vil bruke til å leie denne skolen. Tilbyderne skal gi pris på leieavtale gjennom en såkalt OPS-konkurranse med tidligpartnering. Bare for å gjennomføre OPS-konkurransen anslås det et behov på hele 35 mill kr. Dette skal blant annet dekke forhandlinger og honorering av tilbydere før selve byggeprosjektet starter og leiekostnadene begynner å løpe.

I media hører vi ofte at det lønner seg å eie framfor å leie. I hvert fall på sikt. Vi må på samme måte vurdere hva som er mest gunstig for fylkeskommunen. I denne saken er det ikke beregnet årlige kostnader med bygget fordelt på investering og drift. Ei heller et kostnadsoverslag av bruttoarealet.
Senterpartiet vil derfor i fylkestinget mandag foreslå at fylkesrådmannen kommer tilbake med anslag for dette før vi eventuelt kan gå videre med leieprosjektet.

Senterpartiet håper flertallet tenker seg om og gir skattebetalerne svar på om dette gir best uttelling for fellesskapets penger. Hvis ja er dette fornuftig, men uten å vite er ikke vi i interessert i å gamble med fellesskapets penger. Penger vi sårt trenger til flere lærere, bedre undervisningsmateriell, økt kollektivsatsing og ikke minst flere gang- og sykkelveier.

Morten Vollset
Gruppeleder Akershus Senterparti

De rødgrønnes bompengeiver er blitt en parodi, som likevel viser hvor urimelig hele systemet med bompenger er. Allerede tvinger de øvrige partiene på Stortinget bilistene til å betale 60 milliarder årlig i bilrelaterte avgifter mens bare en tredel går til veiformål.

Det er ikke den vanlige bilist, som allerede betaler for mye i avgifter som skal finansiere kollektivtrafikken. Ordførernes i Rælingen, Lørenskogs og Skedsmos utspill om bompenger på Romerike må avvises. Jeg kan garantere at FrP vil bekjempe dette uvesenet, men det blir ingen endring uten et sterkt FrP.

Regjeringen bruker allerede i dag store summer på utsiden av statsbudsjettet. Det grenser til parodi når Arbeiderpartiet forsvarer at regjeringen kan bruke titalls milliarder kroner utenfor handlingsregelen på blant annet vindmøller, flyselskap og oljeplattformer, men mener dette systemet er fullstendig uansvarlig dersom pengene brukes på samfunnsøkonomisk lønnsom infrastrukturutbygging. FrP mener noe mer av vår finansformue i utlandet kan omplasseres til realverdier som veier og kommunikasjoner i Norge. Det er ikke forbruk, det er lønnsomme investeringer i fremkommelighet, sikkerhet og miljø.

Regjeringen og stortingsflertallet presser lokalpolitikere til å påføre sine innbyggere bompenger. Rødgrønne ordførere gir etter for å bremse skadevirkningene av regjeringens politikk. “Ingen bom, ingen vei”, har vært mantraet. Nå skal også enda mer av annen infrastruktur overlates til bilistene å betale. Alt kan løses med avgifter. Om de rødgrønne får fortsette etter valget. Ikke la det skje.

Har du aldri levd?

Har du aldri skutt opp nyttårsraketter?
Har du aldri kjent snøfillene landende på kinnet ditt eller nesetippen?
Har du aldri lent deg mot vintervinden?
Har du aldri måket snø? eller laget snøhuler?
Har du aldri laget snølykter? eller gledet deg over å lage engler i snøen?
Har du aldri gått i fiskebein?
Har du aldri kysset kalde lepper i 10 minus?
Leste du aldri ‘På ski over Grønland’?
Har du aldri gått med ski som kladder? eller gått på sløve skøyter?
Har du aldri lagt merke til trær fulle av rim når du våkner om morgenen en kald vintermorgen eller på en kveldstur en kald vinterkveld?
Har du aldri fyrt på peisen når det er litt hustrig i rommet?
Lyttet du aldri på ‘Sommerfuggel i vinterland’?
Har du aldri levd?

Dette er Norge, vet du!

Har du aldri kost deg når snøen bråner?
Har du aldri lagt merke til sporene i smeltevannet i veirenna og sporene som snurrer seg rundt småsteinene?
Har du aldri lagt merke til bølgelengden av vannet som renner på asfalten i nedoverbakke?
Har du aldri spist appelsin i vårsola?
Har du aldri sett endene når de kommer tilbake fra fjerne og sydligere strøk? (De flyr i plog, vet du!)
Har du aldri lagt merke til knoppskytingen på trær og busker i april og mai?
Plukket du aldri hestehov til moren din? Eller hvitveis?
Har du aldri lagt merke til hvordan vi tør opp når sola krysser ekvator på vei nordover?
Hørte du aldri på ‘Mack the Knife’ med Ella Fitzgerald eller Bobby Darin?
Har du aldri levd? Eller levde du bare på låven i Rena?

Dette er Norge, vet du!
 
Har du aldri vært på stranda og sett barna kose seg i vannet mens foreldrene soler seg?
Har du aldri sittet på et svaberg og sett alle båtene og tenkt på alt arbeidet som ligger bak?
Har du aldri sett solnedgangen i mota fra Langstein til Skatval?
Har du aldri vært på Frognerseteren og spist eplekake m/krem og beundret utsikten og merket deg hvor glade folk er?
Har du aldri vært på Fram-museet eller skimuseet eller lest bøker og lært om Nansen og Amundsen?
Har du aldri lest noe av Ibsen eller Undset? (‘Et dukkehjem’ for eksempel.)
Har du aldri lyttet til Grieg eller Sæverud?
Har du aldri hørt ‘Ebb tide’ med the Pussycats?
Har du aldri vært på ferie til Ngorongoro?
Har du aldri slått en plen?
Har du aldri pult?
Har du aldri tolket ‘A hard rain’s a- gonna fall’?
Har du aldri levd?

Dette er Norge, vet du!

Har du aldri sett fargeskiftningene i naturen i september og oktober?
Har du aldri tenkt over at klorofyllet gir liv? Eller at vann gir liv?
Har du aldri lært deg Pytagoras’ læresetning? Katet og hypotenus, var det for vanskelig?
Har du aldri lyttet til ‘She Loves You’?
Har du aldri vært på Ullevål stadion under cupfinalen i fotball og sunget ‘Ja vi elsker’?
Har du aldri sett endene når de stikker av? (De flyr i plog, vet du!)
Har du aldri vært i Lofoten? eller Geiranger? eller på Nordkapp?
Har du aldri sett mørke skyer bygge seg opp i horisonten?
Har du aldri opplevd julaften?
Har du aldri skutt opp nyttårsraketter?
Har du aldri levd?

Dette var Norge, vet du!

PS. Syns du det er rart at PST ikke huka deg når de fant navnet ditt på ei liste over folk som hadde importert kjemikalier og tennsatser fra Polen?
(De hadde ikke tid, vet du; hver mann sin tennsats, vet du!)

Syns du det er rart at Grubbegata ikke ble stengt etter Oklahomabombingen?
(Kunne ikke det, vet du!)

Syns du det er pinlig at det tok politiet halvannen time før de tok deg?
(Dårlige kommandolinjer, vet du!)

Etter valget håpet jeg på at Rælingen Arbeiderparti ville følge Stoltenbergs oppfordring til ”mer åpenhet og mer demokrati”. På forrige kommunestyremøte brukte de heller sitt flertall til nettopp det motsatte.

Saken var reglement for kommunestyret, og salen var delt i to på et viktig prinsippspørsmål, som gjaldt opptak eller kringkasting av lyd og bilde. Slik ordlyden i innstillingen var, betød det at for å kunne ta opptak eller kringkaste, måtte man ha kommunestyrets flertall med seg.

Høyre, Frp, Venstre, Krf og til og med SV ønsket å endre ordlyden, slik at tillatelse til opptak skulle være hovedregelen, og unntaket kun dersom det er lovstridig. Det er jo tross alt en offentlig debatt, og det skulle bare mangle at vi ikke legger til rette for at alle skal få følge med og delta, selv i de tusen hjem.

Dessverre var Arbeiderpartiet uenig med både Høyre og alle de andre partiene, og brukte sitt flertall til å hamre gjennom innstillingen. For Arbeiderpartiet er det tydeligvis viktigere å beholde makten til å kunne skjerme befolkningen fra debatten når det skulle passe dem. Å svøpe over et jernteppe og la den offentlige debatten forbli noe mellom representantene og de få som valgte å ta turen innom.

Sånt hører ikke hjemme i et demokrati. Sånt hører hjemme hos totalitære regimer.

Men alt er ikke tapt. Jeg skal ta med videokamera til hvert eneste kommunestyremøte fremover, og utfordrer Arbeiderpartiet og ordfører Øivind Sand til å la kameraet få filme, og la åpenheten og demokratiet seire.

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros. Vi vil ha flere turgåere langs ledene i Akershus gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum.

På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Det arbeides godt med pilegrimsledene. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Det vil i perioden 2.- 12. mai også være en utstilling ved Strømmen hovedbibliotek biblioteket i regi av Akershus fylkeskommune for å informere om pilegrimsleden spesielt og pilegrimsvandring generelt. Biblioteket stiller med mange fine bøker i den sammenheng.

Pilegrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon med tilførsel av moderne interesser. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.

Hva betyr klimameldingen for meg som bosatt på Fjellhamar? For ikke å gå meg helt vill i jungelen av materiale, vil jeg holde meg til utslipp av CO2. I et europeisk perspektiv er Oslo/Akershus den storbyregionen som slipper ut minst klimagasser. Det er flott! Hovedgrunnen til våre lave utslipp er en meget høy bruk av elektrisitet som kommer fra vannkraft. Vannet renner og dette er meget bærekraftig. Prisene er også lave målt med europeiske øyne, selv om vi gjerne klager litt.

SAMFERDSELEN ER PROBLEMET
I Oslo/Akershus står boligsektoren for 5% av utslippene av CO2 og industri/service for 16%. Samferdselssektoren står for de resterende 79%, mens denne andelen for hele Norge bare er 32%. Nye boliger kan få krav om mer isolasjon. I Lørenskog har vi lite industri, men noe serviceanlegg.

Mens debatten går om utslipp fra olje/gass på Vestlandet, så er det i Lørenskog, Akershus og Oslo samferdselssektoren som må redusere klimagass-utslippene. Målene er entydige. Som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier: “Vi må gå, sykle og kjøre kollektivt”.

VIL JEG GÅ MER?
Nå er avstandene ganske små i Lørenskog. Bilen kan stå i garasjen. Likevel kvier jeg meg for å gå fra Øvre Grønlia på Fjellhamar til Metro-senteret for å kjøpe meg ei skjorte eller høre på en konsert. Om det regner eller er vinter sykler jeg neppe, selv om regjeringen vil doble sykkelinnsatsen. Kollektivt? RUTER AS dekker hovedruter og buss er et dårlig tilbud for meg.

Ministeren lover meg bedre togtilbud til Hamar, Halden og Skien. Det er jo bra, men nå har jeg langt større interesse i å komme meg til Oslo sentrum. Jeg vil ha oftere tog til Oslo. Har jeg noe håp om å få det i rimelig fremtid?

LADE ELEKTRISK I GARASJEN!
For all del, det står mye i meldingen som jeg heier på. Vi skal bo tettere og redusere behovet for transport. Bilene skal bli mer miljøvennlige. En dag i 2050 kan kanskje alle kjøpe en elektrisk bil og lade hjemme i garasjen? I mellomtiden får vi alle redusere bruken av bil litte grann!

Tor Bysveen
Fjellhamar

Regjeringen har varslet at de vil legge fram klimameldingen i juni, etter flere utsettelser. Meldinga skal inneholde konkrete tiltak og si noe om i hvilke sektorer kuttene i klimagassutslippene skal tas. Ifølge klimaforliket som ble inngått av partiene på Stortinget i 2008 skal Norge kutte 20% av de forventede CO2-utslippene i 2020, det vil si 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Miljøpartiet De Grønne håper på en offensiv klimamelding, men mener at målsetningen fra klimaforliket er altfor svak. For å begrense den globale oppvarmingen til to grader har FNs klimapanel sagt at det er nødvendig å kutte opp mot 40% i perioden 1990-2020. Men klimaforliket tar ikke utgangspunkt i 1990-nivået, men med forventede utslipp i 2020. Den legger opp til å kutte 12-16% i forhold til 1990-nivå. Ser en bort fra skog, kan de reelle kuttene i verste fall bare bli 6%. Det er ikke engang i nærheten av hva FN mener er nødvendig å hindre alvorlige klimaendringer. Gjør alle rike land som Norge, styrer verden mot en global oppvarming på flere grader.

Norge er et rikt land med alle forutsetninger for å gå foran som et godt eksempel. Da er vi nødt til å gjennomføre tiltak som monner for verdens klima. Olje- og gassektoren er den mest forurensende sektoren og står for en fjerdedel av de totale norske CO2-utslippene. Den enkleste måten å kutte utslipp raskt på er å trappe ned utvinningstempoet av olje på norsk sokkel, og si nei til å åpne nye felt i Nordsjøen og Barentshavet for leting og utvinning. Parallellt med dette må regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge kan skape nye, grønne arbeidsplasser i distriktene.

Aage Berge, Rælingen

Sekretær, Miljøpartiet De Grønne Akershus.

I følge mediene står vi foran en voldsom befolkningsøkning på Romerike: Folketallet kan øke med 80% på 50 år, det vil si at vi kan få rundt 200 000 nye innbyggere. For å få plass til så mange har noen foreslått at flere mindre tettsteder vil måtte vokse til byer. Vi kan kanskje si at dette alt er i ferd med å skje med Jessheim og kanskje med Skedsmokorset og Råholt. Man har sett for seg at for eksempel Ask i Gjerdrum kan bli en ny by i framtida.

Det er mange hensyn å ta når befolkningen øker så kraftig. For å sikre miljøvennlig transport krever Staten at veksten skal komme nær kollektivknutepunkter. Flere av de raskest voksende tettstedene på Romerike har mangelfull infrastruktur og mangler blant annet jernbane. Mens Jessheim og Råholt/Eidsvoll Verk har togstasjon mangler dette på Skedsmokorset og i hele Gjerdrum og Nannestad.

Skal den jernbanestrukturen Oslo-området fikk den gang Oslo het Kristiania være førende for all framtid? Jeg syns ikke det. Etter min mening krever den voldsomme økningen i folketall i Oslo-området at man også ser på behovet for å bygge helt nye jernbanelinjer. Det største behovet er sannsynligvis på Romerike. Det bør derfor utredes å legge en helt ny jernbanelinje fra Lillestrøm over Skedsmokorset, Ask og Eltonåsen til Nannestad sentrum. Fra Nannestad kan den nye linja enten kobles inn på Gardermobanen eller forlenges til Maura med mulig forlengelse i tunnel parallelt med riksvei 35 og kobles inn på Gjøvikbanen ved Roa.

Dette bør utredes nå før hele området plutselig er bygd ned og det er vanskelig å få plass til jernbane. På denne måten kan man sikre at det blir mulig å utvikle nye miljøvennlige byer på Romerike.

Jan Nossen, Lillestrøm