Afghanistan; Har tidligere general Stanley McChrystal rett?Tidligere leder av USAs militære operasjoner i Afghanistan, general Stanley McChrystal, uttalte seg slik nylig slik om den faktiske situasjonen i Afghanistanskrigen – at han fikk sparken. Han gav uttalelser til magasinet Rolling Stone – som ikke falt i god jord hos krigsherren USA – ble ansett som ”nedsettende kommentarer om USAs Afghanistanspolitikk”. Saken er trolig den at Stanley McChrystal er den personen som innehar den beste kompetansen om hva som skjer i Afghanistan, dvs hva som er den faktiske og reelle situasjonen i Afghanistan-krigen. McChrystals uttalelser og analyser får i disse dager drahjelp. Jf en fersk rapport fra International Council on Security and Development (ICOS), at folk flest i det sørlige Afghanistan ikke vil ha noe med utenlandske styrker å gjøre, samtidig som at de ønsker mulla Omar og Taliban inn i den afghanske regjeringen. Undersøkelsen viser videre at sju av ti mener at de utenlandske styrkene forverrer situasjonen for lokalbefolkningen med sine militære operasjoner, og det viser seg at hele 68 prosent er uenig i at NATO-soldatene beskytter sivilbefolkningen. Jf TV 2-nyhetene, tyder det på at afghanske soldater begynner å desertere som følge av den uklare situasjon som krigen i Afghanistan har skapt for dem. Danske soldater meddeler at de får ikke noen hjelp fra lokale militære styrker. Det kan virke som om myndighetene i USA har oppdaget hvor dårlig krigen faktisk går dem, for det viser seg at Det hvite hus nå kan gå god for ideen om å forhandle med høytstående Taliban-medlemmer via tredjeparter, jf The Guardian. Det opplyses i dag at Danmark vil bruke 30 millioner kroner på å forsøke å overtale talibanere i Afghanistan til å legge ned våpnene sine, og skifte side. Utenriksminister Lene Espersen håper med det at pengene kan bidra til å dempe motstanden de 750 danske soldatene i Helmand-provinsen møter i dag. Det gir et signal om at allierte er villige til å betale seg ut av en krig som synes tapt! Spørsmålet er; Begynner også USA å innse at Afghanistan-krigen er en tapt krig – og en katastrofe i forhold til folkeretten? Strategiene synes i hvert fall blir endret etter general Stanley McChrystal sine uttalelser.
Når man ser på hvordan kriteriene for utdeling av Nobels fredspris tidvis er blitt praktisert av nobelkomiteen, så bør general Stanley McChrystal være en god kandidat til denne prisen – gitt at hans uttalelser og avgang bidrar til en slutt på angrepskrigen mot Afghanistan. Det virker i hvert fall som om general Stanley McChrystal har sørget for å snu både strategien og tenkningen rundt om i verden på Afghanistan-spørsmålet, med unntak av majoriteten av norske politikere! Innvandrere og statsborgerskaphttp://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/100719/hareide-vil-fjerne-andregenerasjons-innvandrere Nå vil Hareide fjerne begrepet “andregenerasjons innvandrere”. (se ovennevnte link.) En ting jeg ikke forstår er at jeg kan lese og høre for eks. om:
Jeg har levd i den oppfatning at du var enten norsk – ELLER pakistansk statsborger. Når ble det mulig å sverge troskap til to land? EU-mostanden øker i Norge!Jf Aftenposten viser en ny måling utført av Sentio at 66,1 prosent av de spurte sier nei til norsk EU-medlemskap, mens 25,3 prosent sier ja, og 8,6 prosent ikke har tatt standpunkt.
Finanskrisen påvirker
Utsatt betaling på investeringer
EU mangler solidariet og fellesskap
Gjør nyliberalismen Stortinget overflødig?For en kort stund tilbake, gikk en samlet opposisjon på Stortinget til det oppsiktsvekkende skritt å skrive til regjeringen, hvor de beklaget seg over at de hadde for få saker å engasjere seg i. Den 06.04 skrev VG om ”Stortinget på tomgang”! Har ikke opposisjonspolitikerne selv skjønt det? Det er klart at Stortinget har mistet enormt mye makt, men det er det faktisk Stortingsrepresentantene som selv har sørget for! De seneste Stortingsperiodene har antall Stortingsrepresentanter økt noe. Kanskje er det på tide å redusere på antall Stortingsrepresentanter – og ganske betraktelig (Stortingsrepresentantene sier jo selv at går på ”tomgang” – de har gjort seg selv overflødige)? Situasjonen bør tilsi at det tas en gjennomgang med tanke på færre Stortingsrepresentater! Slik gav politikerne gradvis fra seg makten
Saken er dermed at politikere (de som besluttet det) vil ikke ha makt! De overlater all makt til egne selskaper og dets styrer. Der sitter gutte- og jenteklubben ”grei” – dvs styrevervsgrossistene – bestående av en snever vennskapskrets, med stort sett samme utdanning, samme holdninger, og hvor de fleste er meget godt plassert langt ut på høyresiden politisk, med nyliberalistiske holdninger og grådighetskulturer. Disse styrevervsgrossistene er innformatene til politikerne – i spedt godt betalte konsulenter og lobbyister styrer mot økte forskjeller i samfunnet, og en sterk fremvekst av nyfattigdom – spesielt innen yrker som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Ofte avdekkes det kraftig underrapporteringer til politikere om hvor kritisk situasjonen kan være (eksempelvis NSB/ Jernbaneverket sist vinter) Demokratiet forvitrer
Utformingen av anbud overlates til byråkratiet og konsulenter å utforme – der sitter ikke politikerne. I realiteten kan jo alle anbud avgjøres av byråkratiet – siden de alltid må velge billigste anbud uten omtanke for kvalitet og innhold. Så degraderte er politikeres rolle i praksis blitt i dag – at til en hver tid er henvist til å velge det billigste tilbud – og som oftest har den dårligste kvalitet. Kvalitet koster som kjent! Kvalitet er ikke lenger en målestokk på offentlige anliggender. Kvalitet er forbeholdt eliten som kan betale for tjenestene selv. Eksempel på hvordan styrevervsgrossistene kan holde på
Dersom vedkommende i snitt jobber 10 timer pr dag, 5 dager i uka, og vi forutsetter at ca 7,5 timer pr dag går med til ordinær direktørjobb, da sitter hun igjen med ca 15 minutter pr uke til hvert av styrevervene. De 15 minuttene skal da gå til lesing av dokumenter, telefoner, møter, kundekontakter, kontakter m.v., i tillegg til tid for å utvikle bedriften man er styreleder/styremedlem av. Det sier seg selv at det er ikke mulig! Men gir jo store inntekter å drive på slik. Da stiller jeg følgende spørsmål – på generelt grunnlag: Hvordan er det mulig for en person å finne det forsvarlig å besitte så mange verv, og samtidig mene at man skjøtter hvert av vervene forsvarlig? Og hvordan finner enkelte virksomheter det forsvarlige å finne kandidater med så mange styreverv fra før av, som riktige personer til å sitte i styret for sin bedrift? Dette smaker mer av kameraderi og korrupsjonskulturer enn faglige vurderinger er min påstand. Generelt stiller jeg også spørsmålstegn ved hvor stor er den reelle kompetansen i mange av de bedriftsstyrene som styres med slike styrevervsgrossister? Jeg registrer i hvert fall at de ikke greier å ansette sine administrerende ledere engang, men overlater dette til såkalte head-huntings-firmaer, og stort bruk av konsulenttjenester/ annen bistand. Hvor har politikerne vært hen?
Dette er konsekvensen av innføring av markedsliberalismen, som tidligere regjeringer til Kåre Willoch sørget for å innføre i Norge i 1981 og 1985. Derfor er det litt komisk å registrere at de politiske partiene som er de sterkeste tilhengerne av markedsliberalisme og New Public Management – er de som klager på at det blir for få saker igjen til behandling i Stortinget! Dette er jo en villet politikk av opposisjonspartiene. Kanskje det er på tide at politikerne reverserer utviklingen og tar tilbake makta, styringen, kontrollen og revisjon av de tjenestene som majoriteten av det norske folk er opptatt av – og som folket ønsker at fortsatt skal behandles på demokratisk vis! Eliten, dvs styrevervsgrossistenes syn, er ikke alltid sammenfallende med folkeviljen. Jeg er overbevist om at majoriteten av det norske folk vil ha demokratisk styring tilbake, i solidariteten og fellesskapets tjeneste! Er innsatsen i Afghanistan verdt prisen?Er de alliertes innsats i Afghanistan verdt prisen? NRK nyhetene meddeler at krigen så langt har kostet de allierte 2 000 mrd kr. En av begrunnelse myndighetene bruker for de alliertes nærvær i Afghanistan skal være ”bistand og gjenoppbygging” (utviklingshjelp) av et levedyktig demokrati. Undersøkelser viser at 9/10 av beløpet som er blitt anvendt de 9 årene krigen har pågått, mens bare 1/10 er gått til tiltak som kan defineres som ”bistand og gjenoppbygging”? Det hevdes videre at mye av pengene forsvinner på korrupsjon, dyre private sikkerhetsfirmaer og dårlige prosjekter sier utviklingsekspert Richard Gowan fra European Council on Foreign Relations (ECFR). Krigen i Afghanistan er erklært som en katastrofe og et grovt brudd på folkeretten og dermed det internasjonale samfunnet. En ”krig mot terror” (tidligere president George W. Bush sin definisjon), der Norge deltar, der tortur, hemmelige fengsler, bruk av hemmelige fangefly i internasjonalt luftrom, og annen utenomrettslige disposisjoner. Og som i tillegg var en av grunnene til opprettelsen av Guantànamo-basen på Cuba, som fortsatt eksisterer. Er 2 000 mrd kr verdt prisen når man nå trygt bare kan konstatere at Afghanistanskrigen er tapt krig? Finansavgift!Økokrim er bekymret! Jf Dagbladet 16.07 antar de at den svarte økonomien kan være tre ganger større enn antatt. Det er allarmerende! Det er antydet fra arbeidsgrupper som arbeider med svart økonomi for 3 – 4 år siden, at intet vokser raskere enn den svarte økonomien i Norge, og at bare oljeøkonomien er større enn den svarte økonomien. Tall viser at det ble foretatt 15 millioner transaksjoner i 2009 på Oslo børs, med en omsetning på 1 528 milliarder kroner (Med 250 virkedager i året, tilseier det at det blir omsatt for mer 6 milliarder pr dag/ ca 63 000 transaksjoner pr dag. Økokrims bekymring ligger i at av 15 millioner transaksjoner, så har aksjemeklerne selv bare rapportert om et mistenkelig tilfelle, og Økokrim mistenker dermed ”bransjen for å ordne opp selv”. Med andre ord – det foreligger en mistanke om kraftig underrapportering. Finansreform
I tillegg viser det seg at i følge World Wealth Report (WWR) så er "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv fremgår det i rapporten. De benyttet 2008 til å omplassere økonomien sin, og hvor utbytte kommer til syne i 2009. Da finanskrisen kom i 2008, fikk finurlig nok den rike eliten kunnskaper tids nok til å omplassere sine penger ”i tide”. Lærdommen er at eliten har sine egne varslingssystem (som det alltid har vært) som hindrer at de opplever økonomiske tap, og at noen (eliten) tjener grovt på finanskrisene – mens skattebetalere må inn og redde banker og finansinstitusjoner.
Det har vært tider hvor det har gått dårlig for Norge også!
Vi trenger sterke tilsyn og kontroll
I tillegg er det åpenbart at man må innføre/ få på plass en finansavgift på finanstransaksjoner. Det er en av de få mulighetene man pr dato har for at samfunnet skal få en andel den veksten som skjer innenfor finansmiljøene/ finansinstitusjonene. Det er heller ikke urimelig at samfunnet på denne måten også kan få noe tilbake for de utleggene samfunnet og befolkningen hadde når samfunnet stilte opp og reddet bankvesenet og store deler av finanseliten fra kollaps.
Velferdssamfunnet
Vi kan ikke ensidig se på at pensjonsordninger svekkes, uføretrygdeordninger kan risikere å bli svekket osv, samtidig som at finanseliten går fri fra å bidra på en slik måte til velferdssamfunnet. På den andre siden er det at ved tap på økonomiske spekulasjoner – ofte gir fradragsmuligheter på selvangivelsen – da stiller samfunnet opp. Så oppfordringen er; Innfør derfor finansavgift – slik mange andre land også vurderer Arbeidstakere i England tar opp kampen - hva skjer i Norge?Etter valget i England møter arbeidstakerne en hard hverdag, med store kutt i de offentlige budsjettene. Noe som kan medføre at arbeidsledigheten vil stige kraftig neste 5 årene – faktisk opp mot mer enn 1 million flere arbeidsledige. Det er varslet lønnsfrys/ lønnsnedgang – i tillegg er det varslet kutt i pensjonsytelsene. Samtidig har World Wealth Report (WWR) presentert en rapport i disse dager som viser at – "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv fremgår det i rapporten. Da finanskrisen kom i 2008, fikk den rike eliten kunnskaper nok til å omplassere sine penger. Det har lønt seg godt – og resultatene kommer godt til syne i tallmaterialet for 2009. Det viser seg altså at noen (eliten) tjener grovt på finanskrisene også – mens skattebetalere må inn og redde banker og finansinstitusjoner. Vi omfordeler fra fellesskapet til de rike! Er det ikke da på tide å innføre en finansskatt for handle med verdipapir både nasjonalt og internasjonalt? Problemet i England, er at Labour, The Conservative party (Tories) og Liberal Democrats er blitt veldig like politisk. Politikken som føres rammer arbeidstakere og trygdede negativt. Toriene har i tillegg vedtatt politisk at de vil begrense arbeidstakernes streikerett ytterligere gjennom å endre landets lover. Akkurat på samme måte som særlig Fremskrittspartiet vil gjøre her i Norge om de får makt! Fagforeningen National Union of Rail, Maritime and Transport Workers (RMT) er på stor fremmarsj i England, og har de seneste ukene moblisert sterk motstand mot den nye regjeringens politikk (dvs de konservative/ liberaldemokratenes regjeringskoalisjon sin politikk). Men det stopper ikke der. Innenfor fagbevegelsen i England leter man etter et politisk alterantiv som er i stand til å representere arbeidstakerne politisk. Ingen av de tre dominerende partiene i England gjør det i dag. Faktisk så snakker man om at fagbevegelsen må danne et eget parti. Vi er i ferd med å gå samme ideologiske retningen i Norge – arbeidstakerne føler at de mangler talerør for sine interesser! Labour har, etter Tony Blairs intreden, lignet veldig mye på den politikken Høyre fører i Norge. Tony Blair ble politisk i et sterkt forbilde til Jens Stoltenberg i tiden før Stoltenberg I-regjeringen i 2000, og Stoltenberg manøvrerte også Arbeiderpartiets politikk kraftig til høyre i 2000. Noe velgerne gav meget klar beskjed om ved valget i 2001 – da Bondevik II-regjeringen overtok. Jens Stoltenberg fikk et nytt forbilde under valgkampen til Barack Obama. Obamas politikk ligger politisk et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet målt mot norsk politikk. Stoltenberg III-regjeringen er faktisk ganske nær ved å ende opp med å føre samme politikken til Høyre og Fremskrittspartiet på mange områder i dag. På områder som omhandler regneskapssystemer New Public Manangement, anbud, og privatisering – i den forstand å overlate demokratisk styring, kontroll og revisjon til mer eller mindre lukkede styrerom er de politisk, er det ingen politiske forskjeller. Makta overlates i stadig større grad til en liten klikk håndplukkede nyliberalister (”gutte-/jenteklubben grei”). Demokratiet forvitrer! Stolenberg III-regjeringen har gjort seg selv meget taleføre på vegne av den rike eliten. Blant annet Trond Giske har nedsatt et eget ”eksperteutvalg” bestående styrtrike arvinger (eliten) til egen rådslagningsgruppe. Og Trond Giske tar med seg hele befolkningens sjekkehefte (oljefondet) og betaler ”piratpenger” for de av eliten som etblerer seg/ flytter arbeidsplasser utenlands. I politikken forøvrig fører Stoltenberg III-regjeringen en politikk som favoriserer ganske ensidig de med høyere utdanning/ høy inntekt og formue – og som er funksjonsfriske. EU-politikken (EUs tjenestedirektiv/ andre direktiver) rammer hardt yrkesgrupper som normalt rekrutteres fra de med midlere/ laver utdanning og inntekt. Denne politikken adopteres ganske ukritisk i Norge gjennom EØS-avtalen. Det vil si det motsatte av en inkluderende, og solidarisk utjamningspolitikk. For å få til et velutviklet velferdssamfunn trenger vi investorer, og kompetansen til både de med høyere og lavere utdanning i et samspill! Vi trenger kort og godt mer fellesskap! AUF-lederens, Martin Henriksen, sier i VG den 16.07 at Jens Stoltenberg for tiden virker tafatt, og at han styrer mot regjeringsskifte. Han har helt rett! Et av problemene til de rød-grønne i dag, er fremveksten av den offentlige fattigdommen. Mens den veksten i privatøkonomien stiger, synker den offentlige fattigdommen. Det skaper en ubalanse og grobunn for misnøye på mange områder! I perioden 2001 til 2004 kritiserte Jens Stoltenberg ganske kraftig Bondevik II-regjeringens skattelettepolitikk – fordi den førte til økte forskjeller, og blant annet til utarmingen av kommuneøkonomien (under daværende kommunalminister Erna Solberg). De borgerlige partiene lykkes i å gjøre Stortingsvalget i 2005 til et ”skattevalg”. Det vil si, de ”tvang” Jens Stoltenberg (og Stortingsflertallet) til å godta, og sementere Høyres skattepolitikk på 2004-nivå. Det skjedde gjennom at det ble inngått et skatteforlik på Stortinget – som innebærer å ikke økte skattenivået utover 2004-nivået i kommende Stortingsperioder. Fordelingspolitikken og velferdssamfunnet taper stort på dette! Nylig fremgikk det i media at rød-grønne tilhengere ikke nødvendigvis går til de borgerlige partiene og stemmer på dem når de blir misfornøyde, men blir hjemmesittere (partiløse). Dersom det stemmer – er det et alvorlig signal. Hjemmesittergruppen er altfor stor som de er pr i dag. Arbeidstakere og trygdede ønsker seg en alternativ politikk til dagens favorisering av elitene! Det må de rød-grønne partiene ta inn over seg – for pr i dag har ikke arbeidstakere og trygdede noe politisk alternativ enn de rød-grønne!!! Alternativet er at ”partiløshet” (hjemmesitting) gir makta til høyrepartiene – noe som gir fordelingspolitikken et enda kraftigere tilbakeslag enn hva vi har i dag (vi kjenner jo ikke til hvor de borgerlige står i dag på dette området – har de gått enda lengre til høyre?). Eller det kan like gjerne skje som i England – at fagbevegelsen gradvis krever et parti av og for arbeidstakerne. AUF-lederen Martin Henriksen har gitt et konstruktivt råd til statsministeren. Som han sier til VG; ”Arbeiderpartiet er ikke et parti for alle. Vi skal ligge mellom 35 – 40 % oppslutning. Da kan vi ikke blidgjøre alle. Våre kjernevelgere er fagbevegelsen, middelklassen og lavere grupper. Det er de som vil tjene på en mer tydelig fordelingspolitikk”. Det er fordelingspolitikken og demokratiske beslutningsprosesser på viktige forhold i folks hverdagsliv som har spilt fallit i dag! Det må de rød-grønne ta inn over seg – arbeidstakere og trygdede må føle at de blir ivaretatt de også! Visjon kontra virkelighetFra APs valgkampbrosjyre har jeg sakset følgende:
Styrket kommuneøkonomi og kommunal prioritering av omsorgstjenesten har gitt en betydelig årsverksvekst i 2006 og 2007, med til sammen om lag 11 100 årsverk (6100 i 2006 og 5000 i 2007) i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det betyr for eksempel 22 flere årsverk i en kommune som Søgne, 45 nye årsverk i Kvam, 19 nye årsverk i Sunndal og 358 flere årsverk i Trondheim.
– Arbeiderpartiet vil gi alle som trenger det sykehjemsplass. Vi skal styrke de eldres rettigheter gjennom en lovendring og en ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Vi vil ha et samfunn som er trygt og verdig for alle. Nå er det de eldres tur. Dette sa Stoltenberg i forkant av storingsvalget 2009. Virkeligheten er beklageligvis en helt annen, her sakset fra “den virkelige verden”, fra tv2 og SSB:
Jeg spør meg ofte hvordan dette partiet får velgere, for juks med tall er en hovedsak. Kommunene spør seg også hvordan målsettningen til AP i det hele tatt kunne blitt formulert, for alle signaler under denne regjeringen har jo vært at sykehjemsplasser skal vike for eldreboliger, mens en i media altså sier en satser på omsorg og sykehjem. Nåværende regjering bygger med andre ord ned det tidligere politiske fraksjoner har bygget opp, så kaller de det en satsning. I Lofoten, der jeg kommer fra, kaller vi slikt forbanna løgn…
For fedrelandet?Det har vært flere innlegg om Afghanistan i Romerikes Blad den senere tiden, og bladet har tilkjennegitt sin egen mening også. Noen later til å mene at norske ungdommer verver seg til krigstjeneste i Afghanistan for fedrelandet. Men fedrelandet er ikke blitt angrepet eller truet av Taliban eller andre av de tallrike militsgruppene til afghanske krigsherrer. De som målbærer de mest svulstige ”forklaringene” mener jeg misbruker soldatene til å fremme sine egne synspunkter og egen definisjonsmakt. De som verver seg drives vel av de samme holdninger og begrunnelser som til alle tider har tilrukket en del gutter og noen jenter: Spenning, eventyrlyst, penger, tøffhetsidealet, heltestatus og beundring. I perioden 1940 til 45 også for fedrelandet, eller Hitlers tusenårsrike etter valg. Den eneste reelle grunnen til at vi er i krig i Afghanistan er at USA ønsker det. Det gjelder for de langt fleste av de øvrige 40 landene også. George W, Bush trengte en krig for å gi amerikanerne hevn for angrepet på World Trade Center. Det ble Afghanistan og derfor er vi der.
Terje Enger
Fremskrittspartiet går tilbake!I følge Norstat siste måling går Fremskrittspartiet tilbake med 4,5 prosentpoeng, til 20,4 prosent.
Å snu kappa etter vinden – det som på godt norsk kalles ”værhanepolitikk” – og alltid forsøke å fremstå som et parti som ”er litt bedre” enn andre, gjennomskues etter hvert. For virkeligheten er ikke slik! Hadde virkeligheten vært slik, hadde alle andre partier for lengst adoptert de samme standpunktene som Fremskrittspartiet. Alle de andre partiene viser en økonomisk ansvarlighet i forhold til hva det er mulig å få til innenfor vedtatte rammer – selv om profilen og innretningen er forskjellig. Den terrorpopulismen som Fremskrittspartiet nylig forsøkte seg på – eller rettere sagt måten de gjorde det på – synes jeg var reglerett usmakelig! Hadde Fremskrittspartiet hatt makt alene en periode, ser jeg for meg at oljefondet for lengst hadde vært tømt. De lover jo mer av alt til alt og alle. Offentlig sektor hadde vært så sterkt nedbygd med tilsyn og kontroll – slik at demokratisk styring, kontroll og revisjon over offentlige ressurser hadde vært på nivået med det Island hadde før islendingenes økonomi kollapset. Og arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår (streikerett) hadde vært rasert – spesielt ovenfor yrkesgrupper som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere inntekt og utdanning. Et slikt samfunn vil vi rett og slett ikke ha! Det er ikke uten grunn at stadig flere kaller Fremskrittspartiet for ”samfunnssabotørene”! Et uttrykk jeg første gang hørte om Fremskrittspartiet i forbindelse med Tyssedals-saken på 80-tallet. Da uttalte tidligere leder av Fremskrittspartiet følgende – om arbeidstakere som lovlig kjempet for sine arbeidsplasser; ”Pøbler”. Da var det en av Tyssedalsarbeiderne som svarte resolutt; ”Samfunnssabotør”. Underforstått – jf Carl I. Hagen/ Fremskrittspartiet definisjon – arbeidstakere som kjemper for retten til å ha et arbeid er pr definisjon ”pøbler”. Er det nå kommet til et punkt hvor det går opp for stadig flere at Fremskrittspartiets politikk er et sammenhengende angrep på velferdssamfunnet – og at begrepet ”samfunnssabotører” er et berettiget begrep? Egenandeler på sykdom.Undertegnede har lagt merke til FRPs representant på stortinget Kari Kjønaas Kjos sin bekymring for egenandelene på sykdom, dette er bra, det bør en stortingsrepresentant ha uansett parti.
Nye svindlerforsøk i mailboksenTil stadighet dumper tvilsomme mail inn i mailboksen..Som oftest blir reklame og slik renset ut og slettet av systemet men i dag kom det jammen inn en fra webmail fra en maskin som mangler æ-ø og å i sitt system som truer med sletting av mailboks om man ikke sender inn brukernavn-passord osv innen 24 timer..Hehe..Utrolig hva de prøver seg på..Vi aller fleste vet at dette er svindelforsøk men de som ikke vet det så vær sikker at ingen ville spurt etter slike opplysninger uten å ha uærlige hensikter..Limer over mailen i sin helhet her så kan man i alle fall humre over et tafatt dårlig forsøk :P Kjжre konto Bruker, http://adserver.adtech.de/?adlink/838/2188641/0/170/AdId=5373082;BnId=4;itime=179406881;key=key1+key2+key3+key4;
9 av 10 får nå tilbud om skoleplassResultatet av første inntaket til videregående opplæring i Akershus er nå klart. I disse dager får 20 255 elever tilbud om plass på et av de utdanningsprogram de har søkt. 91 prosent har fått plass på sitt første ønske om utdanningsprogram/programområde. En god videregående skole er av gjørende for elevenes muligheter til videre utdanning og yrkesvalg. Det satses derfor mye på en god videregående skole i Akershus. Den gode skole vektlegger lærelyst og mestring, og arbeider ut fra et bredt kompetansesyn. Totalt sett er søkertallene stabile i forhold til i fjor. Søkningen til de ulike utdanningsprogrammene på Vg1 endrer seg vanligvis lite fra år til år. Søkningen til Helse- og sosialfag fortsetter å gå litt opp. Også søkningen til de tre studieforberedene utdanningsprogrammene samlet går noe opp, selv om søkningen til det studiespesialiserende utdanningsprogrammet går noe ned. Flere har fått tilbud om skoleplass i år enn på samme tid i fjor, men det er også noen flere som står uten plass. Inntaket avsluttes ikke før alle søkerne har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter.3 147 søker videregående opplæring Målet er at skoletilbudet skal være slik at flest mulig får sitt første ønske oppfylt og om noen skulle være i tvil: Alle som har rett til videregående opplæring vil få en plass. På Vg1 har søkerne rett til å komme inn på ett av sine tre søkte utdanningsprogram. På Vg2 og Vg3 har søkerne rett til å komme inn på et programområde som bygger på det søkeren har gått på. Det er viktig at alle søkerne svarer innen fristen 20. juli. For å kunne være med videre i prosessen, må også de søkerne som kun mottar tilbud om plass på venteliste, svare innen fristen. De som ikke svarer innen fristen, mister skoleplassen. Det er viktig at også de som takker nei til skoleplass, svarer innen fristen, slik at plassen kan frigjøres for andre. Resultatet av andre inntaksrunde vil foreligge 27. juli og svarfristen for andre inntaket er 4. august. Behov for nasjonal strategi for kollektivtrafikkBefolkningsvekst gir oss utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens kollektivtrafikk: Om 20 år vil Oslo og Akershus ha til sammen 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten er det avgjørende at vi møter den forventede befolkningsveksten med et tilbud som er så attraktivt at det tar unna denne veksten ellers vil det påføre næringsliv, enkeltpersoner og miljøet store belastninger. Arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 – 2023 er i gang og skal ende opp stortingsmelding i 2013, men det overraskende med tidligere NTPer er at mål for kollektivtrafikken ikke har noen sentral plass. Jeg mener at den største utfordringene med tidligere NTPer er at de mangler det drøfting av hvordan kollektivtrafikken skal utvikles videre. Transportøkonomisk institutt har konkludert med at planen utelot helt sentrale virkemidler, finansieringsordninger og organisasjoner som var avgjørende for realisering av målsettinger i planen. Det er et stort ønske blant flere om å bedre kollektivtrafikken og da må man men også diskutere finansieringsordninger dersom man ønsker at kollektivtrafikken skal ta den forventede veksten i personreiser. Kollektivtrafikkens utfordringer er at det i tillegg til infrastrukturinvesteringer er behov for betydelig økning i kjøp av nytt materiell og finansiering av et forbedret tilbud. Jeg tror ikke at det vil være mulig gjennom dagens nivå på rammetilskuddene til kollektivtrafikken vil kunne finansiere opp et tilbud som kan vri veksten i personreiser over på kollektivtransport. Det utredes nasjonal strategi for sykkel, og en nasjonal strategi for gående, men ikke en nasjonal kollektivtransportstrategi. I den utredningsfasen som NTP nå er i må vi også utrede hvordan man kan organisere og finansiere et kollektivtilbud som kan møte befolkningsveksten. De gjør det gradvisFor det Norske folk sover.Siste er fjerning av Fedrelandssalmen.Blir det neste fiksing av det norske flagg?Hvor mye skal det norske folk tilpasse seg for gjestene? Har vi noen opposisjon på Stortinget?Skal et politisk og demokratisk system fungere, er man avhengig av å ha en kritisk og konstruktiv opposisjon. Har vi det i dagens Norge? Fremskrittspartiet er vel det mest stabile partiet politisk sett på Stortinget i dag – dvs i den forstand at de gjør som de alltid har gjort – drive værhanepolitikk (snu kappa etter vinden-politikk), og en mer eller mindre sutrepolitikk. I Fremskrittspartiets verden gjøres det ingenting bra i Norge virker det som. Høyre gjentar i dag i stor grad det samme budskapet som Kåre Willoch benyttet på begynnelsen av 80-tallet, som Jan P Syse fortsatte med i sin tid, og som Erna Solberg fremmet foran Stortingsvalget i 2001. Dvs en politikk som kun har fungert for de med store formuer, og ikke tjent landet som helhet. Nå gjentar Erna Solberg det samme budskapet på nytt! En politikk vi vet av erfaring ikke fungerer – ut fra at politikken ikke er inkluderende ovenfor arbeidstakere og trygdede (og andre utsatte grupper).
Kristelig folkeparti og Venstre blir i stor grad borte i det politiske bildet. Det kan virke som om de politisk og ideologisk er blitt for sammensveiste i forhold til Høyre.
I tillegg – Kristelig folkepartis og Venstres disfavør – må det sies at mediene i Norge underkommuniserer sterkt politisk utspillene til alle partier utenom Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet, noe Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet (og Rødt) også har slitt med opp igjennom tidene. Når sant skal sies, så gjør ikke Arbeiderpartiet det enkelt for verken Høyre og Fremskrittspartiet til å skape noen opposisjonspolitikk heller. Det startet med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som brøt radikalt på båndene til fagbevegelsen, og i stor grad bare var interessert i valgkampstøtten. Markedsliberalismen ble videreført under Gro sin regjeringstid på minst samme nivå som i Høyre og i EU.
Så kom Jens Stoltenberg som så på Storbritannias statsminister Tony Blair (Labour) som et forbilde, både som strateg og hans karisma. Tony Blair sto for en politikk som kan sammenlignes med Høyres i Norge (politisk litt til venstre for Margareth Thatcher). Det straffet seg ved valget i 2001. Jens Stoltenberg tapte valget for sin lefling med høyresidens idealer. Ved valget i 2005, ble Jens Stoltenberg avhengig av å bevege seg mer til venstre politisk. Delvis fordi LO drev valgkampen for Arbeiderpartiet, og delvis på grunn av at Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet hadde en god valgoppslutning – og sist men ikke minst; Gerd Liv Valla var LO-leder og satt i sentralstyre til Arbeiderpartiet. Gerd Liv Valla har stor respekt for inngåtte avtaler og det skrevne ord – dvs å ikke bryte/ smuldre bort slike avtaler. Ved Stortingsvalget i 2009, fikk Jens Stoltenberg et nytt forbilde og politisk strateg, dvs nåværende president i USA Barack Ombama. Politisk er Obamas politikk en mellomting mellom den Høyre og Fremskrittspartiet fører her i Norge. I tillegg fikk Arbeiderpartiet større oppslutning, på bekostning av Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet. Det har man virkelig fått merke! Med unntak av kampen ”arbeid for alle” i tilknytning til finanskrisen, fremstår (oppleves) dagens Stoltenberg III-regjering mer og mer som en mellomting mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og politikken ligner mer og mer på det som det norske folk sa nei til i 2000. Ved å legge regjeringen sin politikk så tett opp til Høyre og Fremskrittspartiet (og EU) som Stoltenberg gjør, så merkes det på gallupene. Det var jo nettopp Høyre og Fremskrittspartiets (EUs) politikk folket sa nei til ved valget i 2009. Man kan i hvert fall fastslå at politikken til Arbeiderpartiet er i skrudd kraftig til Høyre (og EUs meget høyredominerte politkkk). Nyliberalismen og regnskapsmodellene knyttet til New Public Management overlater mer og mer demokratisk folkevalgt makt til kapitalen (dvs til de mer eller mindre lukkede styrerom). Demokratiet taper i forhold til både styring, kontroll og revisjon av fellesskapets eiendeler og interesser! Stoltenberg II-regjeringen er en del av dette. Det er også et problem at det politiske grunnlaget folk sa nei til EU-medlemskap på i 1994, gradvis blir snikinnført – uavhengig av hvilken regjering som sitter. Det skjer en politisk utflating – hvor den meget sterkt høyreorienterte (EU)politikken overtar både ideologisk og politisk også her i Norge. Derigjennom utvaskes de politiske skillelinjene, og demokratiet forvitrerer. Grovt sett kan man si at ca 30 % av Norges befolkning tilhører kategorien høyere utdanning/ gode lønninger og formuende, mens ca 70 % ikke gjør det. I dag fremstår alle politiske partier som er representert på Stortinget som talerør for de 30 % av befolkningen. Det er et demokratisk problem! De rød-grønne leverte et politisk regnskap til velgerne før valget i 2009 – og det var kjempebra. Velgerne trodde de ville få en stø kurs videre på det som ble gjennomført i perioden 2005 til 2009. Velgerne opplever at vi har fått en ustø kurs i forhold til perioden 2005 – 2009!
Så summen av den politiske utviklingen man ser i dag er at vi har ingen opposisjon på Stortinget. Det politiske landskapet er blitt flatet ut – og det politiske engasjementet smuldrer bort til fordel for ”sutrebølger”. Det er også et demokratisk problem! Det er ikke for ingenting av eldre partiveteraner har begynt å kalle Arbeiderpartiet som det ”Det sosialdemokratiske Høyre”! Ideologiene og visjonene må komme tilbake – det er et fag som LO og fagbevegelsen kan! Vil Arbeiderpartiet bli med på det laget? Spørsmålet er likevel; Har vi noen opposisjon i Norge? Høyre i regjeringHva ville vært anderledes om høyre regjerte i dag? La oss tenke oss en ren høyreregjering, uten hyl fra frp og krf…
Selv om jeg er en av dem som ikke stemte på dagens regjering så å jeg si at jeg reagerer litt på kritikken mot dem, for å påstå at høyre er et parti for feks bedre veier og lavere avgifter, ja det må være meget teoretisk, meget… Også i skolepolitikken blir høyre dratt frem, Kristin inførte i sin tid en reform, men alle foreldre ser jo at den ikke virka, så hva tror dere blir bedre med høyre? Det har også vært tatt opp at Norge har for mange parti, men jeg må innrømme at jeg savner SV, for de holdt jo AP i ørene før de ble slukt av dem. Hvil i fred SV… På andre siden har vi frp, også de trenger vi, vi trenger parti som hyler ut, sånn helt uten tanke på inndeknig og realisme, for noen av forslagene til ytterpolene er jo gode… Konklusjonen min er at AP er greit, det er et parti uten noen visjoner, de lar muligens det meste forfalle, men spare det kan de… Krigen kan vinnesMeget bra artikkel fra S. DIESEN tatt fra Aftenposten: Norge mer usikkert og mindre gjestfrittHendelsene de siste ukene, med fire nye norske soldater drept i Afghanistan, urolighetene på ventemottakene i Lier og Nannestad og nå arrestasjonen av tre terrormistenkte med tilknytning til Norge, har vist oss et Norge som er mer usikkert og mindre gjestfritt. Det er kritikkverdig at Jens Stoltenberg og Knut Storberget brukte hendelsene på ventemottakene og arrestasjonen av de terrormistenkte til å forsvare en strammere asylpolitikk. Deres utspill skiller seg ikke fra FrP-leder Siv Jensens. Når utenriksminister Jonas Gahr Støre også følger opp i Aftenposten (10.juli) med å rettferdiggjøre Afghanistan-krigen med at “trusselen fra Afghanistan er mindre enn den var før”, er det så en må gni seg i øynene. Har det noen gang vært afghanere som har stått for terrorhandlingene i Vesten? Er det ikke “krigen mot terror”, som George Bush satte i gang som har vært katastrofal og økt terrortrusselen dramatisk. Den spilte korta i hendene på Al Qaida og økte rekrutteringspotensialet deres. Det at et titalls terroranslag skal være stanset bare i New York disse åra, sier sitt om den økte aktiviteten.
Alle regjeringer og et samlet Storting har vært med på denne ferden helt siden 12.september 2001. Rødt utfordrer nå SV og SP til å gå videre enn å stille kritiske spørsmål. Frem konkrete forslag om at alle nye troppeforsendelser til Afghanistan innstilles, og at Norge trekkes helt ut av krigen når de kontingentene som nå er der etter planen skal skiftes ut i løpet av høsten/nyåret! Norge må følge Nederland, når de nå starter uttrekningen i august. Og vi må reversere den ugjestmilde flyktningepolitikken og behandle det store flertallet av dem som søker ly i Norge som venner, ikke som potensielle fiender. Arnljot Ask, internasjonalt ansvarlig i Rødt Regjeringens politikk virker i forhold til spilleavhengighet!Det var stort ramaskrik i Norge da regjeringen gikk inn og ville ha et kontrollert spillemarked i Norge. Argumentasjonen den gangen omtalte lite om de problemene som spilleavhengige og deres pårørende fikk – i stedet gikk diskusjonene (oppsummert) på ”sosialistisk forbudspolitikk” (som angivelig krenket den enkeltes ”frihet” til selv å bestemme) – og tap av inntekter til ”frivillige” organisasjoner. Og automatforbudet har selvsagt lagt begrensninger på inntektene til enkelte organisasjoner. Nyhetene i dag (TV 2) omtaler at en ny fersk rapport viser at ”færre nordmenn har spilleproblemer etter automatforbudet, og at antallet nordmenn med spilleproblemer er betydelig redusert etter at de gamle spilleautomatene ble erstattet med «snillere» terminaler fra Norsk Tipping”. Anita Øren, prosjektleder i Sintef Helse uttaler at ”av de som spilte på spilleautomater da forbudet trådte i kraft så var det halvparten som sluttet å spille. Den andre halvparten sluttet ikke å spille. De spilte like mye eller til og med mer”. Øren sier videre at ”de sier jo at takket være spilleautomatforbudet så kunne de bevege seg fritt i det offentlige rom. De kan gå på butikken uten å føle suget og tiltrekkingen til spilleautomatene”. Det er ikke meldt om problemer med de «snille automatene» sies det videre. For alle som har opplevd, eller kjenner til tilfeller av at familiemedlemmer/ pårørende/ kolleger har havnet i uføre med spilleavhengighet, så skal regjeringen virkelig ha ros for dette arbeidet de har påbegynt – og ikke minst at resultatene er kommet så raskt. Automatforbudet handler om å ta sosialt ansvar for de som har havnet, eller er i en risikogruppe for å havne i en situasjon med spilleavhengighet. Det er mange barn og familiemedlemmer som har tapt velferd, ferier, og er blitt forgjeldet for lang tid som følge av spilleavhengighet. Det er en glede at færre synes å havne i en slik situasjon – selv om vi dessverre må erkjenne at mange fremdeles sliter. Så langt fortjener i hvert fall regjeringen ros for arbeidet på dette feltet – og at resultatene kom så raskt! Fremskrittspartiet og terrorlekkasjer!Fremskrittspartiet fornekter seg ikke! Samfunnssabotørene er ute igjen, dvs Fremskrittspartiet, som forsøker å slå politisk mynt på avsløringene om mulig terroranslag under planlegging mot Norge/ eventuelt annet land. Denne gangen er det Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, og Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg, som forsøker seg. Senario 1;
For en gangs skyld kan man registrere et fornuftig resonnement fra Fremskrittspartiet om dette er hva de faktisk mener – og at den faktiske situasjonen om lekkasjer er slik som beskrevet. Dog håper jeg at det er informasjon til allmennheten Siv Jensen sikter til – for det er jo regjeringen som har informasjonsplikten i forhold til Stortinget. Senario II
Nå er det regjeringen som styrer landet, og har ansvaret for det. Når man ser hvordan lekkasjer tidvis ramler ut fra ulike politiske/ andre forum, så må jeg si at dette er et særdeles dårlig forslag fra Per Sandberg! Jo flere som vet noe, jo større er risikoen for nettopp lekkasjer. Så registrerte jeg i Dagsnytt (09.07) at Per Sandberg forsøkte å legge skylden over på regjeringens asylpolitikk og at den er årsaken til at det er avdekket planlegging av mulige terror-aksjoner. Men Fremskrittspartiet, samfunnssabotørene, gjør jo ikke annet enn hva de er vant til å gjøre – dvs å snu kappa etter hvilken vei vinden blåser – i et forsøk på å kapre en stemme eller to. Så dette er jo ingen overraskelse – men det avslører jo hvordan Fremskrittspartiet opptrer!”
Og så er det slik at Fremskrittspartiet evner jo ikke å gi ros til noen – annet enn til sine egne. Summen av alle medieoppslag hvor Fremskrittspartiet er representert – er at det er visst ingen som gjør noe bra i og for dette landet! Bare sur kritikk hele tiden! Fremskrittspartiet oppfører seg som eneste stort sytekor mot alt og alle! (Ikke rart at stadig flere og flere kaller dem for ”samfunnssabotørene” – et uttrykk jeg første gangen hørte av en tillitsvalgt den gangen Tyssedal-saken pågikk). Senario III
Min umiddelbare reaksjon når denne nyheten ble presentert på en slik måte var; Hvordan er det mulig at et nyhetsbyrå i USA kjenner til overvåkningen i Norge så godt? Og med så vitale nyheter om etterretning – bør det ikke i tilfelle være mulig å holde tilbake slike nyheter med juridiske virkemidler – saken handler tross alt om allierte lands sikkerhet. Dagbladet lanserer i dag (10.07) en teori om at det var USA, politi og etterretning som presset politiet til å fremskynde arrestasjonen av de tre terror-mistenkte, og at det ikke var et nyhetsbyrå. Videre antyder Dagbladet at The Associated Press hadde opplysninger i saken – men valgte å vente med publisering til etter at arrestasjonene hadde funnet sted etter sterk anmodning. Senario IV Afghanistan-spørsmålet er blitt en hengemyr både i USA og her hjemme (og i andre land som er involvert). Trengte USA en sak av for å avlede oppmerksomheten fra alt det negative som skjer rundt Afghanistan-konflikten i disse dager – og at en terror-sak var en måte å løse det på? Selvsagt blir oppmerksomheten også annerledes når en slik sak i tillegg skjer uten for USA sine grenser (hos allierte). USA liker jo å fremstille seg som ”verdenspolitiet”. Det er klart at USA sliter meget etter at tidligere leder av USAs militære operasjoner i Afghanistan, general Stanley McChrystal, uttalte seg slik nylig slik om Afghanistanskrigen – at han fikk sparken. Uttalelsene som McChrystal gav til magasinet Rolling Stone innebar det som de offisielle myndighetene i USA mener er ”nedsettende kommentarer om USAs Afghanistanspolitikk”. Saken er trolig at Stanley McChrystal innehar den beste kompetansen (forståelsen/ kunnskap) om hva som er den faktiske og reelle situasjonen i Afghanistan. McChrystals uttalelser og analyser er derfor med all sannsynlighet den helt sikkert de riktige! Men å få sannheten presentert slik McChrystal gjorde – passer jo de amerikanske myndighetene dårlig. I tillegg har Norge nylig lidt tap av menneskeliv i Afghanistan – noe som har satt sterke spørsmålstegn ved Norges deltakelse i Afghanistan-krigen, og legitimiteten for den krigen som føres der. Både USA og Norge trengte nå en sak i den hensikt å endre fokus – og da er det nærliggende å tro at valgte nettopp en sak med mulige terrorhandlinger. Å fremskynde en arrestasjon på en mulig trussel – kom derfor betimelig inn tidsmessig akkurat nå. Var lekkasjen til The Associated Press nøye planlagt av myndighetene? Summen av hendelser, og måten denne avsløringen av mulig terror-mistenkte ble gjort på – etterlater seg mange ubesvarte spørsmål. Så gjenstår det å se på resultatene av etterforskningen mot de tre terrormistenkte som nå er arrestert. Var det et riktig tidspunkt å avsløre dem – det vil tiden vise? Hvilke planer hadde disse tre terror-mistenkte eventuelt? Og vil bevisene holde juridisk? Men uavhengig av sakens tidspunkt og innhold for bekjentgjøring – så viser saken at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger med! Tiden vil sikkert også fortelle hva og hvorfor denne aksjonen (arrestasjonene) ble fremskyndet – og hva som er den faktiske situasjonen i saken. Men man kan i hvert fall konstatere at selv Fremskrittspartiets Siv Jensen stiller spørsmålstegn knyttet til ”lekkasjene”! Poenget er at vi trenger ikke noen ”terrorpopulisme” – slik Fremskrittspartiet forsøker seg på. Og jeg mener denne saken er satt i merkelig lys med hensyn til valg av tidspunkt og innhold! Løftebrudd på løftebrudd og atter løftebrudd gjør at velgere svikter AP og de R/G i stort antall!Det er interessant å legge merke til regjeringsslitasjen som AP i særdeleshet og også R/G opplever nå i sommervarmen – som ikke er så varm allikevel??? – jf Svikter AP
Ifølge målingen, som TV 2 har fått tilgang til, kan Frp notere seg for en økt støtte fra norske industriarbeidere med hele 6,7 prosent. Partiet er dermed opp i en støtte fra nesten 30 prosent av IE sine medlemmer. Høyre øker sin tilslutning med 1,6 prosent i forhold til stortingsvalget for fire år siden og får på målingen 12,5 prosent av stemmene. For de øvrige partiene er det små endringer. Stakkars bilen!Ja i Norge er den fredløs, og blir jaktet på av alle instanser hele døgnet. Det er ingen spesiel jakttid, nei den kan tas og flås hele året. Heldigvis er den ikke på listen over utrydningstruede arter for det finnes land som ikke har den samme holdningen som i Norge, men i Norge er den alles vilt. Faktisk er Norge helt alene i verden med denne fanatiske jakten, og dette er forunderlig da vi burde ha råd til å la den gå i fred på de dårlige veiene vi har i vårt ultrarike land. På noen av veiene som blir kalt bomvei, må man betale også… selv om veien ikke er ferdig bygget. I vest Europa finnes ingen slik holdning, der er den akseptert som en del av det moderne samfund på godt og ondt. I Norge driver også spesielle mennesker og finner på forskjellige måter å flå den på, og de er veldig oppfinsomme. Noen private selskaper har f.eks fått i oppdrag å ta betalt for at den skal få hvile litt på P-plasser. Er tiden gått over den tilmålte hviletid kommer de med de mest brutale pengekrav. I P-huset i Lillestrøm City f.eks, kostet 10 minutter for lenge hvile 500 Kr! Så den er tydeligvis ikke populær der. I Sverige som er vårt naboland finnes ingen veier med betaling og de er mye bedre også, forstå det den som kan. Der får også bilene hvile billigere i byene, og de koster mindre å kjøpe og å holde i gang… forstå det den som kan! Annonse | ||