I dagens VG leser jeg et leserinnlegg fra “Nibor” som beskriver livet til en 17 år gammel muslimsk jente i Norge som er fratatt sin frihet av familien. Hun kan ikke gå noe sted uten at èn av brødrene fotfølger henne og hun får ikke lov til å gå ut sammen med etnisk norske jenter. Hun voktes nititidig frem til faren finner en passende ektemann til henne, som helst skal være en fetter som hentes fra hjemlandet. I ekteskapet vil hun trolig få en svært begrenset mulighet til å bevege seg fritt.
Slik frihetsberøvelse foregår i Norge hver dag, og vi gjør ingen ting med det. Myndighetene forsvarer retten til å bruke hijab på småbarn og kaller det et fargerikt fellesskap. Dette i beste fall en misforstått form for forståelse. Kontroll, frihetsberøvelse og tildekking av jenter og kvinner er både krenkende og strider mot grunnleggende menneskerettigheter vi ellers tar som en selvfølge. Foreldrene dekker til sine døtre for at menn ikke skal begjære kroppen deres, og det er jentenes feil når de blir voldtatt!? Forstå det den som kan.
Skal vi lykkes med integrering og et fargerikt fellesskap, må regjeringen våkne og sørge for at muslimske jenter får samme muligheter og rettsvern som sine norske søstre. Dette må starte med språk og praktisk tilpassning til det norske samfunn og levesett.